Mine hobbyer - da jeg var liten...

Fikk et leserspørsmål (jippi) om jeg kunne skrive litt om hobbyer jeg hadde som liten. Klart jeg kan!

Vi holder på å rydde bort de siste eskene nede i kjelleren og oppi den ene lå det bilder jeg hadde hamstret med meg hjemmenfra. Så dere skal til og med få se litt bilder av den "store" hobbyen min.. hehe..

Jeg tørr å påstå at jeg var ei aktiv jente. Jeg holdt alltid på med noe, og var egentlig ganske god i alt, men aldri best. Som liten (type barneskole) spilte jeg trommer i kopset og var også innom drillen. Spilte håndball i mange år. Var ikke spesielt god, men jeg likte det. På ungdomsskolen var jeg også innom fotball, volleyball og rugby. Alt var like gøy, men det var spesielt en hobby som ble altoppslukende for meg den gang - hest!

Hvorfor det ble hest vet jeg ikke helt. Jeg var veldig mye med Maren på den tiden, og hun hadde også lyst på hest. Det var ikke mer en ett "møte" som skulle til mellom Maren og meg, før vi dagen etter hadde ringt rundt og forhørt oss om ledige stallplasser, priser på høy/for o.l. Det var nemlig en annonse i avsen som tippet oss over - hest settes bort på helfor (det vil si at vi ikke eier hesten, men har alt ansvaret for den). Jeg husker enda budsjettet jeg hadde skrevet opp på et A3 ark som jeg presenterte for mamma og pappa nede i stuen. Hvor mye det ville koste (dem) at jeg skulle ha denne hesten. De var ikke helt positive i starten, men ikke helt imot det heller. Jeg hadde en jobb, så litt penger tjente jeg, pluss jeg vasket og stelte hjemme i huset for noen ekstra mynter. To uker senere hadde vi fått hesten vår - Mr. Vitesse i stall. Det tok ikke lang tid før vi også fikk Ine med oss på laget. Så meg, Maren og Ine delte Mr. Vitesse mellom oss. 

Jeg fant fort ut at det ikke var hest jeg ville ha, men ponni. Og da vi ble headhuntet og fikk et tilbud om å ha Lilly, en shetlandsponni, på helfor takket jeg og Katrine (søster) ja til det. Vi bodde veldig landlig til og det lå en stall rett oppi gata som vi valgte å flytte Lilly til. Godt og vell et år senere fikk jeg meg en til ponni, en mini-shetland som het Herkules. En liten djevel, men gubba så sjarmerende han var. I stallen ble vi en ganske så stor og god gjeng som var sammen hver eneste dag. Mye gode minner derfra: lange rideturer blant fjell, skog og marker, badet med ponniene i sjøen hver sommer, overnattet i stallen, stelte i stand med åpen stall hver jul og masse annet gøy og sosialt. Jeg holdt på en god stund med hest/ponni også, men plutselig fikk jeg bare nok.

Da vi hadde gitt fra oss hestene igjen, flyttet jeg til Kristiansand for å studerer og siden har jeg aldri holdt på med hest. Og ikke kommer jeg til å gjøre det heller. Jeg fikk rett og slett bare nok. Nå har jeg så mye annet jeg driver med, at ikke hadde jeg hatt tid til det heller. Når jeg ser på noen av bildene må jeg ærlig innrømme at jeg savner det litt. Var jo veldig koselig med de to søte små vi hadde :)

Katrine og meg med Lilly og Herkules <3

 Rett utenfor huset vårt. Idyllisk <3

 Julekos <3

- Anette -