Hverdagsheltene mine

Jeg er så vannvittig glad for at jeg har guttene mine! Fortalte dere såvidt på torsdag at dagene for tiden ikke er noe solskinn. Snarere tvert imot. Det har skjedd noe som er trist og vondt, og det er så altoppslukende. Jeg klarer ikke tenke på noe annet. Jeg går rundt med mageknip, plutselig kommer tårene, jeg er sint/glad om en annen og jeg er mildt sagt forbannet! Alt på en gang. Det er så "lett" når andre har problemer og si at de bare må slutte å tenke på det, vent noen dager/uker så gir det seg eller det kommer til å gå over. Men når du står oppi det selv er det jo ingen ting som virker. Jeg har tenkt at det hadde vært lettere om Ådne var hjemme. Da kunne jeg bare lagt meg i sengen og blitt der, eller jeg hadde hatt en person som kunne hørt på sinnetoppene mine og trøstet meg på nedturene. Men samtidig er det kanskje greit at han ikke er hjemme? Da MÅ jeg liksom fungere. Jeg har ikke noe annet valg, og av og til er det kanskje det beste? I dag er faktisk første dagen i mitt liv, hvor jeg har tenkt - jeg er glad guttene mine er aktive! De trenger et øye på seg konstant, og til og med ikke på do får jeg fred, så denne helgen har jeg faktisk vært utrolig glad for at de er høyt og lavt. 

Jeg har bestemt meg for å gi litt faen. Jeg VET jo at en eller annen gang kommer det til og ordne seg. Gi det litt tid. Jeg er bare så forbanna utolmodig og tankene mine er min verste fiende (eller gjelder det kanskje oss kvinner generelt..??) 

Nei, jeg er så vanvittig glad for at jeg har guttene mine! Småtrollene som får fram smilet mitt, som får fram latteren, som skjenker meg med gode ord og klemmer hver eneste dag. De krangler til og med med andre om at jeg er deres mamma - så herlig! De vil ikke dele meg med noen. Mine alt <3<3

- Anette -

Tørr humor..

E-cards har blitt en favoritt! Det er bare så morsomt. Jeg søkte på pinterest og fikk opp mange, mange varianter. Men fikk plukket ut noen favoritter. Kjenner meg igjen i.. Alle!

En liten tur ned i kjelleren..

Noen dager skinner sola, andre dager regner det. I dag er en regndag. Av og til våkner jeg og kjenner på meg at dette er en dårlig dag. Da vet jeg at det kommer til å skje noe dumt eller vondt, rett og slett fordi at jeg tar ting veldig til meg på dårlige dager. Og jeg hadde rett..

Derfor visste jeg at det måtte bli en rolig ettermiddag. En ettermiddag som ikke krevde høyt tempo eller høyt støynivå. Jeg ringte Katrine og spurte om hun og Tilla ville komme på "kino". Og det er klart de ville! Etter middag fant vi fram litt chips og poppet popcorn, satte oss ned i kjellerstuen og så istid. Veldig koselig. Simen satt fint helt til popcornet var spist opp, men heldigvis var Tilla også ferdig, så de lekte selv på rommet. Etter at gjestene våre var gått, var det kvelds og sengen. Og nå sitter jeg her, i stuen, men det føles som jeg er nede i kjelleren...

- Anette -

Sleeeeeeeeeeep....

Trøttere enn noen gang! Sene kvelder - ingen andre å skylde på enn meg selv. 

Da er det kjekt å finne noen e-cards som setter litt humor på det hele ;)

God natt!

Min søster fyller året!

I dag, for 26 år siden fikk jeg en lillesøster. Denne lillesøsteren skulle senere bli en av mine beste venner. Jeg vet at jeg var stolt som en hane da Katrine kom til verden. Jeg likte godt å passe på henne, men hun var ikke så lett å ha med å gjøre. Jenta hadde bein i nesen fra den dagen hun fikk luft inn i lungene, og det beinet har ikke akkuratt blitt til brusk. Hun var enten eller, slik jeg husker det, da vi var små. Enten var hun med på leken, eller så gjorde hun alt som var i sin makt for å ødelegge den. Enten var hun glad, eller så var hun så sint at det kom røyk ut av ørene. Enten spiste hun, eller så spiste hun ikke osv. Jeg husker Katrine som sta, men allikevel en glad jente :) Vi har masse kjekke minner fra da vi var små, og de eneste som ikke er "roserøde" er de vi oftest ler mest av. Som den gangen hun forlot meg i grøfta, med foten viklet inn i hjulet på sykkelen, gråtende, fordi hun var så sint for at jeg hadde "trynet" med hennes sykkel. Eller den gang hun tok meg på fersken med å synge inn sanger på kassettspilleren hennes (ja, vi hadde det den gang...) og sprang inn på rommet og skreik de høyeste tonene du kan tenke deg mens hun sprang mot meg og heiv på armene og brølte. Minnene er mange, og vi kan sitte og mimre i mange timer mens vi ler til latterkrampa tar oss. De fleste vitsene er på min bekostning vel og merke.. 

Nei, dette er ei jente som var bestemt og gikk for det hun ville ha. Dette har hun tatt med seg inn i voksenlivet. For tenk, nå er også hun blitt voksen! Hun klarer seg alltid. Uansett hva som skjer med Katrine, så løfter hun seg opp igjen og igjen og igjen. Hun klarer å stå på egne ben og er en fantastisk mamma for Tilla Louise!

Vi henger masse sammen og har ingen problemer med å snakke om verken gode eller vonde ting. Vi er ærlige med hverandre, og det setter jeg utrolig stor pris på. Det var en liten periode, i tenårene, da jeg virkelig trodde alt håp var ute for oss to. Men neida, vi måtte bare vokse opp og sprelle litt fra oss. Nå er vi sammen støtt og stadig, bor rett i nærheten av hverandre, finner på ting sammen i helger og ukedager, reiser sammen med mer. Det er en grunn til at Katrine er blitt en av mine to forlovere! 

I dag har hun hvertfall bursdag, og jeg vil bare få skryte litt av at min kjære lillesøster er 26 år i dag!

Gratulerer så masse med dagen Katrine!

Utrolig glad i deg!

<3 <3 <3

- Anette -

Full og tull..

Djeezes.. Det tok meg hele TO dager å komme meg til normal form igjen! Etter, det jeg vil tørre å påstå, en rimelig fuktig tur på byn kan jeg endelig spise og drikke som normalt.

Katrine fyller altså 26 år i morgen (spørr du henne sier hun fortsatt 22...) men det ble feiret med stor F på fredag. 13 jenter under samme tak, jeg mener: Halllloooo... Vi ber jo om det ;)

Det var knall gøy! Alle snakket med alle (eh.. tror jeg..) og vi fikk champagne med jordbær til velkomstdrink og gele'shot senere på kvelden. Siden jeg bare hadde en vin med meg, syntes jeg det var svært fornuftig å hive innpå med gele'shots. Da vi kom til byn satte vi oss på Timbuktu og feiret med en champagne. Etter en Mohito, 4 glass vann, en pølse med "alt" og fire timer senere var jeg hjemme. Klokken var vel blitt 04 tenker jeg. Men så kom lørdagen - POW! Skallebank, stiv nakke, kvalme og dårlig ånde. Jeg var ikke helt forberedt på den. Heldigvis kom Ådne hjem fredags kveld, men han hadde jobbet natt en hel uke, så han ville legge seg litt når klokken ble 9. Men jeg hadde ikke sjans. Reiste meg og måtte springe rett inn på badet. Mens jeg lå der og snakket med do-vannet, laget jeg meg noen tanker:

Jeg skal aldri mer drikke alkohol - ALDRI!

 Men så, da jeg fikk tørket meg om munnet og lagt meg forsiktig ned i forsterstilling på gulvet, rundt doen, begynte glimt fra kvelden å dukke opp. Først kom glimtet som ga meg svaret på hvorfor jeg hadde så innmari vondt i nakken, og det var fordi jeg skulle ta fart (selvfølgelig) og hoppe bort på dansegulvet. Men det var vått og fult av isbiter og vann, så istedet trynte jeg! Jeg falt rett i bakken, baken først, så hodet og helt til slutt traff beina gulvet. Dere kan jo tenke dere hvordan det har sett ut. Jeg husker at jeg holdt på å le meg ihjel der og da, men på badet kjente jeg at jeg krympet meg. Det hadde ikke gjort vondt, men tydeligvis hadde det gått ut over nakken. Mens jeg ligger der på baderomsgulvet og skjemmes, begynner jeg plutselig å le. Plutselig dukker nok et minne opp i hodet, men denne gang var det ikke av meg. Det var nemlig ei på festen som ikke fikk komme inn fordi hun var så full.. haha.. Jeg trodde jeg skulle le til jeg brakk meg på ny. En hel gjeng med jenter på byn, i aldersgruppen 26 - 32 år, som faller, blir nektet adgang, danser robotdansen, skåler, ler og koser seg. Nei vet du hva?  Alkohol eller ikke alkohol, vi koste oss.

Dagen derpå...

- Anette -

Katrine 26 år!

I dag feirer vi Katrine sin 26 års dag- litt på forhånd. Jenter på byn. Need i say no more?!

Kjoleprøving med mine forlovere..

Dere leste riktig. Jeg har vært og prøvd brudekjoler OG jeg har fått meg forlovere. Jeg har valgt meg ut to: Ine og Katrine.

De to som kjenner meg best i hele verden. De to som alltid har vært der for meg og de to som står meg aller, aller nærmest <3 Dette kan ikke bli annet enn bra! :) Ine møtte opp med champagne til og med, så dette ble virkelig stas :)

Og kjole.. Wow.. Det gjorde inntrykk å prøve dem på. Har jo sett mange flotte, og ikke flotte, kjoler opp gjennom årene. Men, plutselig, å stå der foran speilet og se sitt eget speilbilde MED en brudekjole. Jeg kan bare ikke få sagt det nok - jeg gleder meg!!!

Den type bryllupskjole jeg falt for i dag var egentlig noe helt annet enn det jeg hadde sett for meg. Jeg har ikke bestemt meg og jeg er ikke ferdig. Vi kom så sent i gang at jeg fikk ikke prøvd mer enn 4 kjoler. Så vi skal tilbake dit på tirsdag. Så får vi se, men jeg er ikke i tvil om at jeg skal finne drømmekjolen. 

Viser ingen bilder fra kjolene eller prøvingen. Noen kort holder jeg tett til brystet, men champagnen derimot - wohoo! 

Vi har satt dato for Bryllupet!

Håper dere synes det er greit at jeg skriver litt om brylllupet i ny og ne - for folkens: det kommer til å ta over bloggen!! :)

I dag har jeg tatt en del telefoner, og jeg kan fortelle dere at datoen er satt!! Vi har fått tid i kirken, lokalet er booket, catering er bestilt, jeg har fått prøvetime hos Agape (bryllupskjole) og fotograf er i boks. Denne dama her kan det å være effektiv! 

 4. oktober 2014 ringer kirkeklokkene for oss <3

Jeg har vært og kikket på lokalet, og det er bare helt fantastisk! Virkelig et drømmelokalet for bryllup. Det er en gammel låve som er blitt total renovert, med hvite vegger, grov plank på gulvene, kraftige, mørke bjelker i det hvite taket. Taket er sikkert 6-7 meter høyt og det fremstår som en slags ballsal. Jøye meg.. Dette kommer til å bli så bra! For de som sikkert begynner å lure om Ådne også har "noe han skulle sagt", så har han selvfølgelig det! Han vet om alt sammen og har selvfølgelig godkjent det :) 

Det vanskeligste å bli enige om var egentlig datoen. For bryllupet må være i en av-perioden til Ådne, og vi vil jo at det skal passe for alle sammen, hvertfall de aller nærmeste. Og de fire første datoene vi egentlig hadde satt oss, krasjet med andre sine planer.. Så da landet vi til slutt på lørdag 4. oktober. Det er jo en ganske praktiskl dato for meg, for uken etterpå har vi høstferie - bryllupsreise <3 Wohoooo...

Jeg har skaffet meg en bryllupsplanlegger. En bok jeg har delt inn i utallige kapitller for å klare og holde styr på alt! Foreløpig er jeg vel oppe i 14 kapitler, men det kommer nok til å komme flere skal du se. 

Det var først da jeg begynte å dele inn i kapitler at jeg egentlig fant ut hvor mye jeg allerede visste om hvordan jeg ville ha det. Jeg har aldri tenkt over det før, men det har nok lagret seg ting og tips oppi hodet mitt - ubevisst, fra tidligere bryllup vi har vært i eller bilder jeg har sett, filmer, folk som har fortalt videre og lignende. Og greit er jo det. Hadde vært dumt om jeg måtte startet helt fra skratch.

Pinterest har jeg nevnt for dere før, men jeg kan ikke få skrytt nok av det! Jeg finner så utrolig mye fint der. Og jeg har allerede laget meg en egen mappe som heter Bryllup. Den har over 70 bilder til inspirasjon og tips! Og jeg tenkte å dele noen med dere nå. Jeg er ikke redd for å "røpe" noe, for de mest intime eller private detaljene holder jeg for meg selv ;)

Det kjennes godt å være i gang, og det føles fantastisk å ha satt en dato. Nå må jeg bare være flink til å fordele arbeidsoppgaver og få hjelp til de prosjektene som tar lengst/mest tid. Men vi har jo faktisk 9 måneder på oss, så vi har jo litt tid da. Om 9 måneder blir jeg Anette Håland Karlsen!!

Her får dere en liten pekepinn på hva jeg bruker til inspirasjon, med hvordan jeg ønsker at pynt, dekorasjon, farger, blomster og lignende skal være. Hva synes/tror dere??

Og for all del - har dere noen tips eller ideer tar jeg svææært gjerne imot dem også ;)

- Anette -

Fram og tilbake..

Heisann og hoppsann :)

Her i heimen begynner ting å bli som normalt og Noah er mye bedre. Jeg har egentlig gått rundt og tenkt at i morgen er han frisk nok til barnehagen, men etter å ha tenkt meg enda litt mer om blir det nok en hjemmedag i morgen også. Det er jo faktisk bare to døgn siden vi var på legevakten og fikk beskjed om at det var lungebetennelse. Så en dag til med rolige aktiviteter gjør nok gutten godt. Heldigvis har han ikke feber og han hoster lite, men med en gang han blir anpusten kommer hostingen og harkingen. Så en rolig dag er nok gull verdt!

Ellers har jeg benyttet meg av at jeg er hjemme på dagtid og faktisk har tid til å ta litt telefoner. Så jeg har snakket med mange forskjellige folk (prest, catering, ansvarlige for lokaler) angåede bryllupet. Og jeg kan fortelle dere at vi er i gang med planleggingen! Jeg sier ikke mer før ting er helt avklart. Men det er nok ikke så lenge til før vi vet en eksakt dato <3

Da jeg skulle legge Simen i kveld, ville Noah bare vente oppe i stuen. Jeg så han var trøtt, så det kom ikke som et sjokk da han lå og sov, midt på gulvet, oppå bamsen når jeg kom opp igjen. Jeg løftet han opp og bar han ned. Da sa han "du e' så snille med meg mamma"   

¤SMELT¤

<3 <3 <3

- Anette -

Hjemmedag

Siden 6. desember har vi hatt tre uker med sykdom her i heimen. Omgangssyken fikk jeg og guttene før Ådne kom hjem (13. desember). Spysyken herjet i 9 dager her i huset! Så gikk det greit, helt til Simen fikk en virusinfeksjon i romjulen. Da var han syk i hele 5 dager før det begynte å gi seg. Tre dager senere får Noah de samme symptomene, og vi regner med at det er det samme. Men etter fem dager ser vi at gutten vår blir slakkere og slakkere, samtidig som feberen kommer og går. Ikke hadde han noe spesielt høy feber heller. På lørdag begynte han å hoste, og vi bestemte oss for at hvis det ikke hadde gått over til søndagen skulle vi dra til legevakten. Det ga seg ikke og jeg tok med meg Noah og fikk beskjed av legen at han hadde lungebetennelse. Heldigvis hadde vi kommet på et tidlig stadiet, så vi fikk reise hjem igjen med antibiotika og beskjed om å holde han mest mulig i ro de neste 48 timene.

Det er utrolig hvor fort det hjelper med antibiotika! Han har vært mye bedre i dag allerede. Ingen feber, lite hosting, og han har vært våken hele dagen (tidligere har han sovet noen timer på dagene). Natt til i dag var alt annet enn god, så jeg håper på en rolig natt i dag. Håper han sover seg helt frisk :)

Han har sett mye på tv/film. For han blir fortsatt sliten av å være i aktivitet, men han har også tegnet litt. Han er nemlig veldig, veldig glad i å klippe! Han klipper papir i all slags biter. Så limer han dem oppå hverandre og ser hva det blir. Han begynner gjerne med å lage et fly, men så blir det heller en hare. Han bestemte seg for å lage et kort til Tilla Louise <3 nååååhhh... Han kom på det selv - helt sant!!

Jeg spurte hva jeg skulle skrive:

"Kjære Tilla Louise. Håper du blir frisk snart. Glede meg te å leka med deg. Hilsen Noah."

Og så har han da altså klippet/limet en skilpadde, et romskip og Tilla Louise. Jeg har slengt litt farge på disse figurene han har laget, slik at det skal bli lettere for Tilla (og oss andre..??) å se hva det er ;) hehe..

- Anette -

Klokkeprosjekt del 1

Her i huset holder jeg på med et klokkeprosjekt. Fikk visere til jul av farmor og farfar, og i dag skrudde Ådne dem opp på veggen og jeg begynte å male på tallene. Kjempe kjekt, lettvint og kreativt - synes jeg.. ;)

Først tegner jeg tall på vanlig ark, klipper dem ut, teiper dem på veggen, skisserer rundt og helt til slutt maler jeg inni. 

Tallene 3, 6, 9 og 12 blir store og resten litt mindre. To tall er kommet opp på veggen i kveld, resten kommer i morgen. 

Hva synes dere?? 

- Anette -

Hipp hurra for verdens beste mamma!

Det går i ett med bursdager i familien denne måneden. Og i dag er det min kjære mamma som står for tur.

Først da jeg fikk barn selv gikk det opp for meg hvor stor og viktig mamma-rollen er. Hvor avhengige noen kan bli av deg, hvor viktig du blir for barna dine, hvordan mine valg og meninger påvirker barna mine. Og ikke minst, hvor viktig mamma var for meg, da jeg fikk barn selv.

Min mamma er verdens beste mamma, uten tvil! Hun stiller opp 110%, er alltid der om det skulle være noe, har alltid svar på spørsmålene mine, kan alltid komme med tips og ideer til å løse problemer og hun kan lytte! Jeg snakker med mamma nesten hver eneste dag. Kanskje til og med flere ganger til dagen. Jeg ringer like mye kveld som morgen og det gjør mamma tilbake også. Vi kan snakke om viktige ting, eller vi kan snakke om langt mindre viktige ting, men vi snakker sammen titt og ofte. Vi kan le til krampa tar oss, noe jeg synes vi gjør ganske ofte. Latteren henger løst når jeg er med mamma.

Mamma er utrolig snill. Hun avlaster og stiller opp med en gang det trengs. Hun skjønner det ofte før meg når ting topper seg her i heimen, og da står hun plutselig på døren - klar for å hjelpe. Dette er jeg evig takknemlig for. Jeg er ikke flink nok til å fortelle mamma hvor glad jeg virkelig er i henne, men jeg tror hun vet det likevel. På samme måte som jeg vet at hun er glad i meg.

Bare tanken på turen vår til Mallorca får meg til å le. Tenk at du tok deg fri en uke fra jobb, for å reise med guttene og meg. Og det ble ikke akkuratt en særlig avslappende ferie (for å si det mildt), men herligheten som vi lo! Vi lo til mageknipen tok oss og beina måtte krysses for at det ikke skulle gå galt.. Hehe..

Gratulerer så masse med dagen mamma! Utrolig glad og stolt for at nettopp du er mamma'en min <3

- Anette -

Tilla Louise 3 år!

I dag, 2. januar, er tantungen min,Tilla Louise, 3 år gammel! 

Hun er ei modig og flink jente med lun og god humor. Hun er glad i tanten sin, og jeg kan love dere at tanten er glad i henne også <3 Guttene synes det er kjekt å være med Tilla, og de begynner endelig å leke mer og mer sammen - alle tre. Overnattinger har det vært litt av, men flere kommer det til å bli.

Tilla har vært veldig uheldig den siste måneden. I julen fikk hun omgangssyken og måtte derfor være hjemme på selveste julaften. Heldigvis var formen god igjen til vi skulle feire sammen 1. juledag, men det merktes at hun hadde vært syk. Kun en snau uke senere, ble hun syk igjen med dobbelsidig lungebetennelse. Innlagt på sykehus, og har nå vært der i flere netter, inkludert nyttårsaften. Men hun er tøff! Hun er mye bedre og da vi var på et lite visitt i dag, Simen og meg, ville hun vise Simen lekerommet, kjøre litt i de små bilene de har på sykehuset og du kunne se at hun ville mer, men orket ikke. Og til og med i dag, på selveste 3-års dagen er hun fortsatt syk. Tre store begivenheter på to uker hvor hun har vært syk. Heldigvis er hun så "liten" enda, at vi kan forskyve litt på bursdagen og feire den skikkelig, med ballonger, kaker og presanger, når hun endelig er frisk. Og gjett om vi skal feire!

Det blir et nytt visitt på sykehuset i morgen, og ett hver dag hele helgen også om hun blir så lenge. Og vi gleder oss stort til å feire henne når hun er kommet hjem og er blitt frisk igjen :)

Hipp hurra for skjønne, vakre og glade Tilla Louise. Og gratulerer så utrolig masse med 3-års dagen!

Stor klem fra tante Anette <3

- Anette -

2014 og nyttårsforsetter

Håper dere alle hadde en flott feiring i går/natt/morges? Det hadde vi! Åtte voksne og syv små mellom 1-4 år samlet under samme tak. Kalkun m/tilbehør, sjokolademousse, pakkeleken, raketter, noe godt i glasset og godt selskap :) 

Det gikk over all forventning. Jeg hadde nok sett for meg overtrøtte og sutrete gutter - men ikke i det hele tatt! De lekte og koste seg, og holdt koken til langt på kveld. Da de først la seg (kl. 23) sovnet de med en gang. Og sov seg gjennom raketter og biltur hjem igjen. De var faktisk så utslitt at de sov helt til kl. 9.30 i morges :-0 noe som ikke har skjedd før - noen gang! Det endte med en tidlig kveld på begge, men Simen valgte å gjøre den første timen om til en hvil, så han er fortsatt våken, i skrivende stund, og har vært våken i over to timer. Ådne er på kino, og jeg hadde egentlig tenkt å legge meg tidlig, men... Jaja, de sov til 9.30, jeg skal leve lenge på den ;)

Som hvert år, har jeg også for dette året laget meg et par nyttårsforsetter. To for å være nøyaktig. Ingen av dem handler om kosthold eller trening, for det er vi så bevisste på uansett at det var ikke vits. Nei, i år har jeg laget meg to egoistiske forsetter. To som skal hjelpe meg til å roe ned litt når det topper seg, og som skal hjelpe meg til å få (forhåpentligvis) roligere dager. 

1. Bli flinkere til å si nei. 

Dette er noe som sitter langt inne hos meg, og som jeg sliter litt med. Jeg synes det er helt forferdelig å si nei. Jeg klarer det ikke. Sier jeg nei til å være med på ting og tang, så tenker jeg ikke på stort annet etterpå. Alt jeg går glipp av, alt det de andre gjør uten meg, alt det jeg heller kunne gjort enn å sittet hjemme. Men nå.. Nå skal jeg lære meg å rett og slett drite litt i akkurat det. Jeg orker ikke skaffe barnevakt for hver eneste helg Ådne er borte fordi det skjer noe spesielt, eller noen har bursdag akkurat den helgen. Fra nå av skal jeg være med på alt jeg kan som IKKE blir stress. Og har jeg allerede to avtaler den uken som jeg har fått barnevakt til, ja da kan jeg dessverre ikke en kveld til og slikt får det bare være!! Nå vil jeg begynne å bruke barnevaktkvoten litt til min egen del. Gjøre storhandel, vaske/rydde hus, lese en bok, brette klær, shoppe, gjøre hus-prosjekter som jeg har hatt planer om i så mange måneder. Meg, meg, meg.. Wohooo.. 2014 kommer til å bli et bra år! Hehe.. 

2. Planlegging!

Jeg MÅ bli flinkere til å planlegge. Innkjøp, faste treningstider (både mine og Noah sine), ukeshandling, middager, penger.. Dette er et mål Ådne også har satt seg. Så vi har et lite prosjekt gående her i huset med noen tavler vi holder på og maler. Men det får jeg vise dere når vi er ferdig :)

Jeg har troen på dette. To forsetter som jeg ønsker å bli bedre på/til, og som jeg tror absolutt er "gjørendes". 

Har dere laget dere noen nyttårsforsetter? 

Nei, nå tror jeg jammen Simen har sovnet. Så da benytter jeg sjansen til å lukke litt på øynene. Snakkes!