Snapchat

Folk lurer på hva jeg gjør om dagene. Her har du svaret:

Helt normalt..

Haha.. liker godt dette..

Hi!

 Se dette sjarmtrollet da.. Og han deilige, lille trille til venstre..  ;)

Denne er jo spesielt bra. Ikke redigert i det hele tatt liksom.. Smalere i fjeset, jevn hud, for ikke å snakke om solbrun hud OG større øyne.. Haha.. elsker funksjonene til snapchat ;)

 Trutmunn må til!

Flowerpower <3

Nerd :-0

Jah.. Vet ikke hva jeg skal skrive her.. 

Hahahahahahaha.... 

Cartoon Simen

"Bytte fjes, men ikke hode" funksjonen.. :-0

Cartoon Noah

- Anette -

Bare så du vett det..

Jeg har fått dilla, rett og slett DILLA på denne sangen! 

Snakk om sommerfølelse! Og jeg vet ikke med dere, men min kropp sitter/står ikke rolig når denne spilles ;) Heia Stavangerkameratene!!

- Anette -

Krabbebukse med antiskli

Eivind er nå 7 måneder gammel, og han har begynt å reise seg! Jeg holder jo på å gå i bakken. Det er jo litt for tidlig synes jeg. Alt går så fort denne gang. Plutselig er han jo ikke en baby lengre, men på vei til å bli en liten gutt <3 Han han reist seg opp på fire en god stund nå, og har også reist seg opp på kne ved å holde i gjenstander som er litt høyere enn gulvet (type dorull pakke, esker, bøker stablet oppå hverandre). Men nå.. Nå reiser han seg opp på to bein! Altså han står plutselig, der inntil benken, inntil kommoden, i det nederste trappetrinnet - på to bein! Det er helt sprøtt å se på. For ikke å snakke om farlig! Han har jo ikke akkurat kontroll. Når han skal ned igjen slipper han bare taket og deiser med bleia først (som oftest) og deretter tipper han sakte, men sikkert bakover eller framover. Det er med andre ord "den tiden igjen" hvor jeg sitter på do med hjertet i halsen. Typisk at han skal reise seg akkurat når jeg har plantet meg godt nedpå..

Han åler seg fortsatt bortover gulvet - i en herlig fart. En arm drar resten av den deilige, lubne kroppen bortover. Det er så herlig å se :) Før var det kattematen som var det store, nå er det peisen. Han tar tak i håndtaket, reiser seg på kne, åpner døren og gjør en iherdig innsats for å komme inn i peisen. Heldigvis har han ikke klart det ennå! Men det er vel bare snakk om tid..

Han har altså ikke begynt å krype på fire. Han gynger på fire og har tatt sine første to krype-steg, men det virket ikke som han skjønte noe særlig av det. Jeg har lagt merke til at han sklir en del når han står på fire og gynger. Knærne sklir bakover, istedet for å stå stille. Dette husker jeg godt igjen fra brødrene også. På Spar kjøp selger de strømpebukser med antiskli på knærne, men min erfaring er at strømpebuksene bare sklir ned og til slutt endte antisklién opp på leggene. Derfor har jeg nå prøvd meg på antiskli bukser :) Merket er Crawls og kommer fra Danmark, men det finnes forhandlere her i Norge som selger dem. Selv kjøpte jeg to bukser fra Hermine i Lillesand. En bukse koster 299,- Satser på at de faller i smak og at de klarer å hjelpe lillemann framover ;)

De har til både gutter og jenter. Fine, eller hva? :)

Dette er den ene jeg bestile. Lys og fin med maritime striper - ELSK!

Og dette er den andre. Jeg er en sucker for blå <3

- Anette -

Hytteprinter - nr 2

God helg alle! :)

For en god stund siden, postet jeg et innlegg om en Selphy printer som vi skulle bruke på hytta. Har du ikke lest det, kan du lese det her. Vi er veldig fornøyd med printeren og synes den printer fine bilder. Faktisk så fine bilder at jeg har tatt den med meg hjem igjen. Jeg har funnet ut at å lage foto-bøker til guttene tar for mye tid og jeg rekker det ikke. Men.. om jeg har en slik printer hjemme kan jeg printe ut bilder der og da og lime dem rett inn i et album med blanke ark som jeg har liggende her hjemme. Og da trengte jeg jo en ny en til hytta. Mamma og Torkell har også kjøpt seg printere til hyttene, og de hadde valt en litt annen variant. Nemlig en "polaroid zip mobile printer". Den er like enkel i bruk som selphy printeren, men bildene blir mindre og de har lim på baksiden - noe som gjør det litt enklere å lime inn i hytteboka. I tillegg er bildene en del mindre, noe som faktisk var ganske greit til en hyttebok, da du får plass til flere bilder og skrift på en side.

Ved hjelp av bluetooth og en gratis app du laster ned, kan du enkelt printe ut bilder ved å marker et bilde, legge mobilen rett oppå printeren og trykke print. Deretter er det bare til å fjerne baksiden og lime bildet rett inn i hytteboka :)

Pluss og minus

Selphy                                                                                                   Polaroid     

- store bilder                                                                                         - små bilder                                       

- klare bilder                                                                                        - litt uskarpe

- må ha lim utenom                                             - dekkende lim på hele baksiden

- du må koble printeren til mobilen          - du legger mobilen rett oppå printeren

- liten/mellomstor                                                                                      - veldig liten

Jeg søkte litt rundt på nettet angående pris. Det varierte litt i pris, men plutselig fant jeg den i apple store til 1399,- Dette var det billigste jeg fant. Ser Expert har dem til 1499,-. Samtidig kjøpte jeg en 100-pack med bilder til 539,- Så da skal jeg ha for en stund.

Slik ser den altså ut. Ganske enkel og klassisk. Du kan velge mellom hvit og svart.

Ikke særlig stor. 

En pakke inneholder 10 zink-papir. I den 100-packén jeg kjøpte fikk jeg en pakke med på kjøpet. Altså 11 pakker - 110 bilder.

Finn fram appen "Polaroid ZIP", velg et bilde fra galeriet, legg mobilen på printeren, trykk print og voila!

Som du ser blir ikke bildene store - men de passer perfekt i hytteboka! :)

Flotte hytta vår :)

- Anette -

Prosjekt i hagen - før og nå

Jeg tror ikke jeg kan si at jeg har grønne fingre, men jeg liker nå i hvert fall å tro at jeg har det. Vi holder altså på med et prosjekt i hagen. Og det endte opp med å bli et større prosjekt enn vi hadde trodd. Det vil si, det har vel tatt 10 ganger mer tid enn vi hadde trodd.. 

Ådne reiser i hutt og pine (slik føles det) og da er det særdeles vanskelig å få noe gjort. Eivind har snudd opp ned på nettene og sover dårlig også om kvelden - noe som gir meg enormt lite tid til å gjøre noe som helst på kveldene, og i tillegg har det vært utrolig travelt i det siste hvor vi så og si nesten ikke har vært hjemme engang. Så det er ikke latskap det går på, bare så det er sagt!

Vi har alltid likt hagen vår. Vi synes den er skjermende og har en kjekk og god størrelse til oss. Det er lunt her og vi har sol fra morgen til kveld. Vi har ikke hatt en hage som krever mye arbeid egentlig, men så tar hage-ting mye tid likevel. Vi har hatt bærbusker (rips og solbær), et par rhododendron busker og et lite blomsterbed. Midt i hagen har det stått en kjempe stor trampoline, noe guttene har elsket, men ikke jeg.. av flere grunner. Først og fremst syntes jeg den tok hele hagen vår og ødela gresset under. Det var også litt stress å klippe plenen, da vi alltid måtte klippe rundt, mellom og flytte rundt på den hele tiden. Nå har vi ikke disse tingene mer - jubel og glede! Jeg fikk trumfet gjennom at vi måtte kvitte oss med trampolinen, få bort bed (er det en ting jeg ikke har om dagene så er det tid til overs til å luke i bedene...) og heller få en kjempe stor og fin plen. Da kan vi ha både badebasseng og sklie i sommer, og det skal bli deilig å klippe en firkantet hage.

Jeg tok noen bilder for noen uker siden, da vi begynte på dette hage prosjektet vårt:

Og jah.. Som du ser hadde vi ikke akkurat tid til å holde den.. haha.. jeg må jo bare le. Den ser jo faktisk ikke ut ;) Vi pleide å klippe plenen altså, dette var bare en "dårlig dag". haha.. De buskene som er i bedet til høyre har vi nå fjernet. Faktisk, har vi flyttet dem til hytta. Vi syntes bærbuskene var så store og flotte at vi ville ikke kaste dem, så Ådne spadde dem opp og flyttet dem til hytta. Nå krysser vi fingrene for at de overlever ;)

Haha.. Her ser du hagen fra en annen vinkel. For ikke å snakke om trampolinen. GUD det var deilig å bli kvitt den! Guttene syntes det var litt dumt, men det gikk helt greit. Vi har jo trampoline på hytta, så de skal få hoppet mer enn nok ;)

To stk ripsbærbusker, en stk solbærbusk og to rhododendron hadde vi i bedet. Pluss et par andre småting, men jeg aner ikke hva de heter? Rhododendron buskene kastet vi. Da vi begynte å spa dem opp så vi at de var totalt råtne.

Nå ser det altså slik ut der alle de store buskene var tidligere. Har gått over et par ganger i dag også med rive og plukket opp stein og gamle røtter. Begynner å komme seg nå. I morgen (om minien tillater det) tenkte jeg å blande i ny moll, strø på med gressfrø og vanne. Forhåpentligvis kommer gresset relativt kjapt i denne varmen.

Og siden jeg var på Oasen hageland, og siden det var så fint vær, og siden jeg tilfeldigvis hadde en stk tomatplante og Noah hadde to solsikker som han hadde sådd på skolen - kjøpte jeg både en plantekasse, moll og espalier til dem og fikk sådd dem nedi. Som du kan se på størrelsen til tomatplanten var det virkelig på tide! Haha.. Skal bli spennende å se om det kommer noen tomater :)

Det kommer til å bli så fint! Gleder meg til vi får mer boltreplass og faktisk kan spille litt fotball i den nye, store hagen vår :)

- Anette -

Hyttetur til sør-hidle

Gjett om vi har kost oss i helgen! DET været og DEN hytta! 

Vi har altså vært på sør-hidle, på mamma sin nye hytte. Og vi snakker HELT NY! Det er til og med basseng der!! Vi har badet alle mann, store og små. Vannet har holdt 25 grader hele helgen, så vi kan jo ikke klage ;) 

Vi var der sammen med mamma og Torkell, Eirik, Katrine og Tilla Louise. 

Dette er forresten utsikten vi våknet til i dag <3

Det var første gang Eivind var på denne hytta, og det må vi jo feire med et glam-bilde :-O haha.. 

Vi har fått låne hytta ei uke i juli, og da er også Ådne hjemme. Gjett om han var litt irritert der han satt på båten, i Nordsjøen, da jeg fortalte at vi grillet spare ribbs og badet i bassenget. Men, men.. han kan det å kose seg han også. Han hadde nemlig sunget karaoke med 6 andre. Og for de av dere som har hørt Ådne synge, vet dere jo at notene faller ikke akkurat naturlig ut fra munnen.. haha..

Ellers prøve jeg jo selvfølgelig å ta et bilde av guttene, menne.. jah.. en ser skrekkslagen ut og en annen ser full ut.. gotta lovém <3

- Anette -

Søvn - hva er det?

Jeg holdt på å klikke i natt. Eivind hyler og hyler og jeg klarer ikke roe han ned. Det har holdt på slik i nesten to uker, og jeg har hele tiden overtalt meg selv om at det er tenner på vei. Men herregud, hvor lang tid tar det da for noen små, deilige tenner å komme opp!? Jeg begynte å tenke litt på øreverk, men har fått sjekket ørene hos legen i dag - og det var det ikke. På en måte ble jeg litt skuffet. Vet det høres fælt ut, for jeg ville jo ikke at Eivind skulle ha øreverk, men jeg ville at det skulle være noe som kunne fikses. Noe som kunne bli bedre med rett medisin. Men jeg er selvfølgelig glad det ikke var øreverk! "Kjør på med paracet" var rådet fra legen. Han har fått det de siste kveldene også, men det hjelper ingen ting. Han griner/skriker/hyler om en annen - HELE tiden! Han legges kl. 19 hver kveld, og pleier å sovne senest 19.30. Det gjorde han også i går, men så våknet han igjen kl. 22.30 og skrek helt til klokka var 2.30!! Herregud! Jeg satt jo der på sengekanten og gråt. Det er helt forferdelig å være trøtt og ikke kunne sove. Det gjør vondt i hele kroppen. Ryggen synker sammen, øynene svir og du dupper egentlig av hele tiden, men våkner av at du holder på å miste balansen eller at hodet detter for fort bakover/til siden. Han er ikke så lett heller. Jeg kan tippe han er 8,5 kg nå. Å holde 8,5 kg mens han vrir seg frem og tilbake, sparker deg, klyper, river i håret, nesen, kinnene, ja huden generelt - alt han får tak i, mens du er trøtt er virkelig ingen lett oppgave. Ikke minst blir du sliten i ørene. Tar deg selv i å kjefte litt på den lille gutten som ligger der i armene dine, vrir seg og skriker fordi han har så vondt. Stakkars.. Jeg får helt vondt inni mammahjertet mitt..

Dagen i dag har gått i ett, noe som egentlig heller ikke har hjulpet på. Alle kvilene til Eivind har vært i bilstolen fordi vi har vært på farten i hele dag. Og det har ikke vært avtaler jeg kunne vært foruten, da to av dem var legevisitter. Det vil jo med andre ord si, at jeg har ikke suttet stille en eneste gang i dag - ikke en eneste - før nå. Alle er i seng, to med paracet i kroppen i håp om at de skal få en god natt og en god morgen, mens sistemann (dere kan jo alle lure på hvem..) springer rundt i gangen nede og romstrerer på sko, leker, klær og teppet på gulvet. Jeg gidder bare ikke å gå ned. Han får bare holde på - i dag..

Klokken er 20.30 og målet mitt er å være i seng til 21.30. Jeg må bare rydde opp etter middag og kvelds, hente inn putene fra hagemøblene, ta inn lekene til Eivind fra UV-teltet og legge klar matboksene til i morgen. Satser på å rekke alt på en time!

Kryss gjerne fingrer for meg, for jeg kunne trengt en god natt med søvn. 

Og Ådne er forresten ute i nordsjøen.. Han reiste i går..

Throwback til da vi kunne sove på dagen - begge to <3

- Anette -

6 måneder - alt det jeg kan!

Tenk, Eivind er blitt 6 måneder allerede. Tiden går så fort! Han er fortsatt fornøyd og blid, stort sett hele tiden :) Men.. han har begynt å bli en aktiv liten krabat. Jeg tror jeg var litt innstilt på en rolig, bedagelig og rund liten klump denne gang #ler

Han liker fortsatt å sitte i vogn - HALLELUJAH! og han er veldig glad i mat - HALLELUJAH! Noe som gjør hverdagen min hakket enklere kan du si. Han har, frem til nå, sovet godt om nettene også. Det har han ikke gjort den siste uken, og i natt har han vært våken så og si hver eneste time. Jeg vil ikke tro at dette kommer til å bli trenden framover, men det er nok noe som skjer i den lille kroppen akkurat nå som gjør at han plages om nettene. Satser på at det er tenner og at de snart kommer ut :)

Han kommer seg rundt i huset i en voldsom fart. Drar seg bortover gulvet og leker med alt annet enn lekene - bordbein, smuler, hybelkaniner (ikke at vi har så mange av dem #kremt), magasiner, ledninger, kontakter, støvsugeren.. Jah, det meste som er i et hus og som ikke er en leke. Det er en fryd å se på. Jeg har jo sett det to ganger før, men det er allikevel like magisk denne gang. Jeg blir så stolt inni meg. Alt det han klarer. Hoho.. Det er med andre ord begynt å bli herlig travelt :)

Det er spesielt en ting han liker godt - kattematen! Han vet at den står ute på kjøkkenet, og han vet at den er rett rundt hjørnet. Først åler han seg inn på kjøkkenet, under bordet og flytter rundt på stolene. Og så ser han den - skålen med kattemat. Det er som om lokkene legger seg bakover og nakken får en liten sleng i det han snur seg rundt i en vill fart og åler seg, fortere enn ellers, bort til skålen. Slår hånden oppi vannet og grafser oppi pelletsen. Deretter blir han liggende, salig, men en hånd oppi vannet og en hånd som fikler undrende med maten. Noen pellets hives oppi skålen, noen oppi vannet og andre prøver seg på munnen. Kommer jeg på det pleier jeg å sette maten opp på bordet, men det er slettes ikke alltid jeg husker det, for å si det sånn..

Ellers går ting som normalt. Brødrene synes det er kjekt å kunne leke litt med ham. De legger lekene et lite stykke foran ham og ler når han må åle seg bort til den. Men det gjør ingen ting, for Eivind ler også når han åler seg bortover gulvet. Blir Eivind utålmodig kan jeg spørre en av de eldste om de kan leke litt med Eivind imens jeg gjør meg ferdig - og da gjør de det. Fantastisk!

Jeg merker at det er mye jeg har glemt. Når kan de spise hva? Hva kan jeg forvente at han begynner å gjøre nå snart? Men så går det jo greit likevel :) Det neste nå er nok at han begynner å reise seg til ting. Han er såvidt på vei til å krype på fire, men det skulle ikke forundre meg om han hopper over det stadiet ;)

-Anette -

Lydbok #3

For et vær! Det er jo full sommer ute jo - fantastisk!

Vi har vært på hytten i helgen med godtfolk og både store og små har kost seg. Vi har grillet hver dag siden torsdag og fått nye fregner på nesen alle mann :)

Hjemme er hverdagen begynt igjen med skole og barnehage. Prosjekter fullføres, men det tar tid i slikt vær. Vi vil mye heller være ute og nyte solen enn å montere ting inne.
Heldigvis er det tid til litt annet enn bare prosjekter også :) Jeg elsker fortsatt å være hjemme i permisjon, og nyter at Eivind liker så godt å sove i vogn. Jeg går med andre ord mye turer. Faktisk går jeg to til tre turer hver dag. Minst en pleier å være litt lang (vi snakker kilometere, ikke mil).
Nå har jeg hørt ferdig bok nr 3 i Kepler serien - ildvitnet, og jeg har begynt på neste: Sandmannen. Denne er bare så utrolig spennende! Fra første ti minuttene var jeg hektet. Jeg skjønte fort at dette skulle bli en bok som var vanskelig å legge fra seg (kan jeg si det når det er snakk om lydbok?).

Da jeg var ute på den ene turen min i dag måtte jeg stoppe opp og ta et bilde av utsikten. Har dere sett noe så nydelig?

I skrivende stund sitter jeg hjemme, i stuen, i godstolen min og ser på solnedgangen. Straks de minste sover (utrolig hvor lenge de klarer å holde seg våkne til tross for full speed hele dagen i FULL sol!) skal jeg trykke på play knappen mens jeg nyter utsikten.

Ha en flott kveld alle! :)

- Anette -

Litt sliten nå ja..

Takk Gud for at det er mandag! Stemmer det - jeg liker mandager! 

Faktisk, elsker jeg ukedager akkurat nå. Helger er stress og travle, og jeg begynner å bli utslitt. Jeg kvier meg litt for å skrive dette innlegget, for jeg vil helst ikke klage. Jeg har så utrolig mye å være glad for og da er det så dumt å klage, men.. Jeg er så innmari sliten akkurat nå. Hver kveld er jeg skuffet over meg selv. Hvorfor har jeg ikke spurt om hjelp? Hvorfor har jeg ikke ringt noen? Men samtidig vet jeg ikke helt hva jeg skal spørre om.. "Hei, jeg er sliten. Kan du komme og bare være her.. med meg.. helst noen timer, eller kanskje til de sover?" 

Jeg er fryktelig sliten, men fortsatt går det greit. For hva betyr vel egentlig greit? Betyr det at alt er tipp topp - kunne ikke vært bedre. Eller betyr det at ting går ikke helt etter boken, men vi står jo opp om morgenen og legger oss om kvelden - så noe gjøres jo riktig? Jeg vet ikke helt hva greit betyr jeg. Og det er et spørsmål jeg får ofte. Det må jo gå skikkelig gale mener jeg, om jeg skulle svart noe annet enn "Det går greit." Hvordan hadde de reagert da? "Hei, hei. Nei, det går ikke så greit." Da hadde de spurt "Hvorfor ikke?" og jeg hadde svart "Jeg er sliten og trøtt." Videre hadde de spurt "Du må gi beskjed om jeg kan hjelpe med noe." Og der stopper det for meg. Jeg tror egentlig jeg vil ha hjelp, men jeg vet ikke til hva? Det er ikke alltid det er så mye hjelp i å få hjelp heller. Og det er ikke alltid jeg vet hva jeg trenger hjelp med. Og ofte, faktisk nesten hver eneste dag, går alt på skinner. Men når kvelden kommer kjenner jeg at det rett og slett ikke går så greit likevel. Det verker under bena, det er tungt å holde ryggen rett, jeg orker ikke le, jeg er sulten men ingen ting frister, jeg vil ikke gjøre noe og jeg irriterer meg over at jeg ikke så det komme. Hva er det med meg? 

Guttene er så gode. Jeg tror de skjønner det, eller ser det. De roer seg. De går fint ned på badet og vi pusser tenner og steller til kvelden. De legger seg fint i egne senger. Selv om de ikke alltid sovner med en gang, holder de seg fint på rommene sine. De vet at jeg legger Eivind og at de må være rolige. Han legger seg også fint. Det er lite spetakkel i huset når det er leggetid. Faktisk er det veldig rolig. De sover godt om nettene også. Til og med Eivind sover rundt! Jeg pleier ikke være sen i seng jeg heller. Så hvorfor er jeg så utrolig sliten?

Nå har Ådne vært borte i 22 dager. Det er det lengste jeg har vært alene med våre 3 gutter. Han skulle egentlig kommet hjem i dag, men det er blitt utsatt. Først ble det utsatt til i morgen, og nå er det blitt utsatt til onsdag. Jeg vet ikke om jeg holder ut om det skulle bli utsatt enda en dag.. Jeg har innstilt meg hele tiden på at han skulle komme hjem i dag. At vi skulle være to. At vi kunne dele litt på oppgaver og ansvar, men nå må jeg holde ut noen dager ekstra. For det er det jeg gjør. Jeg holder ut.. Hva skulle jeg ellers gjøre? Legge meg ned? Stikke av? Mange sier at jeg er flink og god, men det synes jeg ikke selv. Jeg har jo ikke noe valg - jeg bare MÅ klare det.

Jeg ble fortalt, av både fastlegen, jordmor og psykologen at jeg var utslitt og mildt deprimert i svangerskapet. De sa at jeg måtte spørre om hjelp. De sendte meg ut av værelset med enten en sykemelding eller en streng tone: "Spørr om hjelp!" Jeg husker jeg ble sint da de sa det, men jeg turte ikke si noe. Her kom jeg til dem med tårer i øynene og ba dem om å hjelpe meg fordi jeg ikke hadde det godt, og de sendte meg ut igjen med beskjed om at dette var min feil fordi jeg ikke spurte om hjelp. Jeg må jo være verdens verste som ikke klarer den enkle oppgaven, eller hva? På andre møte med jordmor og psykolog tror jeg de skjønte at ikke alt kun lå og hvilte på meg. For da begynte de å snakke om Ådne. At han også måtte hjelpe til. At det var utrolig mye han også kunne gjøre selv om han var i Afrika. At det ikke alltid var jeg som var nødt til å spørre om hjelp. Men først og fremst fikk jeg beskjed om å slappe av. De skulle bare visst hvor "lett" det er å slappe av når du er gravid, utslitt, mildt deprimert og er alene med to gutter - i nesten 5 uker!! Faen heller! "Fasitsvar" fra folk som tror de vet alt er det verste jeg vet! 

Svangerskapet var tøft. Mest psykisk. Vonde tanker, konstant sliten og trøtt, mye vonde plager, mye lyd og trass i huset, alt for mye alene med for mye ansvar. Å kunne slappe av er ikke en selvfølge for alle.

Jeg er langt ifra deprimert nå. Jeg har det godt. Jeg er glad og fornøyd. Jeg finner en glede i alt guttene gjør, og jeg liker godt å være med dem. De er fantastiske og jeg er heldig. Vi er heldige - Ådne og jeg. Og jeg vet det. Jeg takker og bukker hver eneste dag for alt det vi har. Hverandre, guttene, tak over hodet, helsa, jobber og overskudd til å finne på ting som en familie. Jeg er heldig som har alt dette og tro du meg: Jeg vet det! Det er derfor jeg kvier meg litt for å skrive dette. Skrive om "plagene" jeg har, når jeg vet at jeg har jo ingen plager. Hva betyr vel det om jeg er sliten? Det er jo egentlig bare en bagatell. Det kommer jo til å gå over. Det er jo bare en periode akkurat nå som er travel. Og snart kommer Ådne hjem.. snart skal vi være to. Snart kan jeg slippe å gjøre alt alene. Snart skal jeg slippe å være alene. 

Dette skal gå greit! Dette kommer til å gå kjempe bra :) Jeg skal komme meg oppå igjen når Ådne kommer hjem. Og til dere som tenker at det er tåpelig å bli utslitt fordi en ikke klarer å spørre om hjelp: Det er faktisk veldig vanskelig å spørre om hjelp når du ikke har det bra med deg selv. En slags påminnelse om at du ikke klarer det du gjør. 

Nok sutring fra min side. Håper dere får en fin kveld alle :)

- Anette -

Lydbok nr. 2

I mars skrev jeg et innlegg om lydbøker hos Storytel. Har du ikke lest innlegget, kan du lese det her. Jeg er altså ferdig med Jojo Moyes´s Den ene pluss en. FOR en fantastisk bok. Jeg kan anbefale den på det sterkeste! 

Nå har jeg altså begynt på en ny bok. Bok nr. 3 i Kepler serien - Ildvitnet. Jeg har lest de to første bøkene selv og har faktisk Ildvitnet i pocketutgave, men jeg får jo aldri tid til å lese. Jeg har derimot tid til å høre ;) Jeg har også fått meg en fast rutine midt på dagen: lang gåtur med vognen mens jeg hører på lydbok. Jeg hører også på kvelden når de små er lagt og jeg henger opp- eller bretter klær, samt når jeg har lagt meg. Derfor har jeg begynt å legge meg litt tidlig. Vet egentlig ikke om klokken 22 er tidlig, men jeg er ikke senere i seng enn det i hvert fall. Jeg klarer ikke høre lenge når jeg har lagt meg, til tross for at boken er utrolig spennende. Men Storytel har en nattefunksjon som gjør at lydboken skrur seg automatisk av etter gitt tid. Jeg hører 15 minutter hver kveld (eller.. det blir alt mellom 8-10 minutter.. hehe..).

Etter å ha lest Ildvitnet skal jeg lese bok nr. 4 - Sandmannen, bok nr. 5 - Stalker, og til slutt den siste, nr. 6 - Playground. Alle disse er lest inn på norsk. Sistnevnte kommer på lydbok nå 1. mai for dem som er kommet så langt :)

Gleder meg en hel haug til å begynne på disse to. Men gleder meg enda mer til å høre Ildvitnet ferdig. Den er bare ssååååå spennende!

Må forresten få skryte av Ivar Nergaard som leser alle disse bøkene. Han leser med innlevelse og med en behagelig stemme. Han gjør det veldig lett å høre etter, for å si det slik ;)

Håper det blir mye fint vær framover. For det skal høres på lydbøker i lange baner. 

Flere som har erfaring med lydbøker?? :)

- Anette -

Nye treningstightser

Jeg har jo hatt bursdag. Og i den anledning fikk jeg bursdagsgave av Ådne: to treningstightser fra stronger. Ikke hørt om dem? Det hadde ikke jeg heller før "Inger in Dubai" la ut bildet av treningstightsene på instagram profilen sin. Reklamen virket virkelig på meg, for jeg ble forelsket ved første øyekast! Sendte bildet av tightsene til Ådne, og noen dager senere fikk jeg to hjem i postkassen og kunne prøve dem.

Jeg fikk Aloha og Genesis (navnet på tightsene). Jeg kunne tenkt meg alle sammen, men en plass må man jo begynne. Og siden det var et ukjent merke ville jeg prøve dem skikkelig ut før jeg eventuelt kunne ønske meg flere. Jeg går nemlig kun med tights om dagen. Det er så herlig behagelig å gå med og så synes jeg det ser skikkelig kult ut! :) Spriter liksom opp en kjedelig genser, og du ser automatisk veldig sporty ut. I tillegg er det jo veldig praktisk når jeg er så mye på farten som jeg er om dagene. Planen er jo også og begynne å trene litt etter hvert. Foreløpig blir det tur med vognen. Etter hvert vil jeg prøve å jogge litt, før jeg eventuelt tar steget videre til et studio eller noe? Vi får se.. Men dette er uansett en begynnelse. Vil du kikke litt på disse spreke tightsene, ta en titt på stronger.

Jeg fikk tightsene mine på torsdag og har gått med dem siden. Jeg er veldig fornøyd! De sitter godt på, sklir ikke ned, er ikke ubehagelig stramme og (enn så lenge) er de heller ikke gjennomsiktige når du bøyer deg - veldig viktig faktor! Først da jeg åpnet pakken og tok ut tightsen ble jeg litt skuffet. Stoffet kjentes veldig "stivt" ut, men det er det altså ikke. De er tøyelige og myke :) Pluss, de har en god og behagelig strikk i livet ;)

Har tatt noen bilder slik at dere kan få se dem på. Det er ikke akkurat proffe bilder (les: mobilen), men heldigvis har jeg lange apekatt armer og klarer å ta bildet et lite stykke fra kroppen. Sikkert litt kjekt å se hvordan de ser ut på en ganske normal kropp. Dette er altså den modellen som heter Aloha :)

Så slik går altså jeg kledd om dagene - sporty mom.. haha.. ;)

Her har jeg lagt ved bilde av den andre jeg har: Genesis, samt de tre andre jeg virkelig kunne tenkt meg.. Sikle, sikle..

Modell: Genesis

Modell: Carrara

Modell: Vietnam

Modell: Tropical


- Anette -

Så stor!

Jeg er så stolt at jeg holder på å sprekke! Minien begynner å bli stor, og det merkes. Han vokser for hver dag og det er nesten slik at jeg kan se ham vokse. Han er en blidfis uten like og har et herlig, og stort smil. Øynene smiler også. Han er så deilig <3

Nå er han 5 måneder, men nærmer seg 6. I det siste har han begynt å kreve mer mat, og jeg har vel egentlig følt at jeg ikke har vært nok. Vi har derfor begynt med litt måltider. I starten var det bare smaksprøver på grøt. Etter noen uker med en teskje og senere en spiseskje eller to gikk vi gradvis opp til en porsjon. Nå har han også fått et mellommåltid med banan - noe han ELSKER! Avokadoer er kjøpt inn og blir most sammen med bananen - sundt fett liker vi! Foreløpig virker det som om den sitter lenge i magen også. I tillegg har han begynt å få litt smaksprøver på middag. Litt gulrot og potet most sammen til purre´ - deilig. 

Jeg begynner så smått å huske igjen denne tiden med Noah og Simen. En herlig, spennende tid med mange nye smaker. Jeg skal ikke ta gleden helt på forskudd, men det virker som om Eivind muligens blir en liten kopi av meg selv da jeg var liten. Jeg er blitt fortalt at jeg sang da jeg fikk mat og at jeg spiste ALT jeg fikk. Og slik så jeg ut også.. haha.. Begge de eldste var flinke til å spise de også, fram til de ble ett år. Da var det som om de sluttet på dagen. Hadde ikke tid til mat mer. Men han her, han er en litt annen tye. Han er tyngre, større og ikke minst: roligere. Han har ro til å sitte i stolen og får dermed i seg hakket mer mat enn de andre to gjorde. Dette kan selvfølgelig snu, så jeg nyter det fullt ut så lenge det varer <3

Da guttene var små, kjøpte jeg fruktnett til dem. Et nett du kunne legge frukt ol. oppi og så kunne de sutte/tygge på nettet og få ut juicen. Det ble mye søl husker jeg, men de likte det veldig godt. I går fikk jeg tips om at det var kommet en litt mer moderne variant av dette nettet. Nemlig en "Kidsme food squeezer". Jeg måtte prøve den ut og var derfor innom TINY på madla og handlet den med meg i dag. Det som var så kjekt med den, var at det fulgte med to tuter. En tut som var ment til å sutte ut juicen fra frukt o.l. og en annen tut som var ment til å sutte smoothie/fruktmos fra. Du kan med andre ord både legge eple biter, banan biter eller melon biter, ELLER ha frukt purreér o.l. oppi - genialt! Herligheten kostet 179,- 

Selv prøvde jeg med banan - og det ble en hit! Så nå har jeg noe å gi Eivind mens vi andre spiser middag :) Alltid koselig å sitte sammen og spise samlet.

- Anette -