Ønskeliste

Det nærmer seg bursdag for denne damen. Fredag fyller jeg hele 32 år - jaiks! Og i den anledning blir jeg jo ringt ned av folk som vil vite hva jeg ønsker meg til bursdagen.. høhø.. Derfor lager jeg like greit en liten ønskeliste her inne. Hipp hipp..

Jeg samler på alve serviset til Wik og Walsøe, og ønsker meg middagstallerkener, suppe skåler og kaffekopper :)

Treningsklær står kjempe høyt på ønskelisten i år! Det er så utrolig behagelig OG praktisk når man går hjemme. Gjerne fra Kari Traa - det er så herlig fargerikt.

Sko fra Arnie Says. Enten disse svarte, eller dem i sjampagne :)

Oppbevaringskurv fra Muuto. Veldig gjerne gul eller grå. Eller kanskje grønn.. Eller blå.. Eller kanskje fersken <3

Pledd fra Rosenbergcph - gult <3 <3 <3

Jeg er veldig glad i enkle smykker, armbånd og øredobber som kan brukes til hverdags. Og da har jeg virkelig falt for etikka sine klassiske, rene og enkle varianter. Har smykket med bokstaven A, men kunne godt tenkt meg armbåndet også. Eller kanskje noen enkle øredobber i gull? :)

Men jeg er ikke vanskelig! En klem, en blomst, en hilsen blir jeg like glad for :) Ellers er jo gavekort supert. Enten i en sportsforretning, Capone eller Brødrene Pedersen :) 

Nå skal det mates før vi går oss en tur i det flotte været! Ha en fin mandag alle :)

- Anette -

Vi har alle en superhelt inni oss

Simen og meg snakket litt om superhelter i dag. Du vet, Batman, Supermann, Hulken, Ironman osv. Så spurte han meg om hvem av dem som er sterkest. Og det svaret er jo lett: "Supermann", svarer jeg. "Nehei", får jeg tilbake. "Batman er sterkere enn Supermann", sier han. Så defor prøver jeg å forklare: "Supermann kan fly, han kan løfte et hus, han kan blåse storm ut av munnen og skyte laserstråler fra øynene og han kan se gjennom ting - røntgensyn." Og da får jeg bare tilbake "det kan Batman og, for det har Georg sagt". Jeg skulle gjerne likt å snakket litt med han her Georg (fiktivt navn). "Jasså, han sier det?" "Ja, og Georg vet det bedre enn deg." Jeg klarte ikke dy meg, jeg bare måtte. Jeg mener, han la jo opp til det selv. Nå er det krig tenkte jeg, det er krig!

"Vet du hvem den største superhelten i hele verden er? Jo, det skal jeg fortelle deg. Det er jeg det! Jeg klarer så utrolig mye mer enn det Supermann, Batman, Hulken og alle de andre superheltene i trikot gjør, at du aner ikke. Jeg står opp hver eneste morgen med tre små superhelter som skal ha forskjellig mat jeg. De skal jaggu meg ha forskjellig drikke også. Jeg klarer å ha kontroll på disse tre små hele døgnet, til alle døgnets tider. Jeg vet akkurat hvordan jeg skal massere bena dine når du har voksesmerter for eksempel, og jeg vet veldig godt hva som gjør deg redd om kvelden. Jeg klarer å få et mørkt rom til å bli koselig og jeg klarer å synge deg i søvn. Jeg har superhørsel og jeg er megasterk. Tenk at jeg klarer å løfte deg på skuldrene mens jeg kjører vognen og småjogger etter eldstemann på sykkel du - skulle gjerne sett Batman gjøre det! Jeg vet akkurat hva som hjelper når du har falt og slått deg på kneet, eller hva som hjelper om du har vondt i magen. Jeg klarer å kile deg mens lillebror får melk, og jeg smører mat til deg mens jeg hører storebror i leselekse. Jeg vet hvordan jeg skal trøste deg når du savner pappa, og jeg klarer å få bort ketchup flekker på minions genseren din - noe jeg er helt sikker på at Supermann aldri hadde klart!

Simen hører på alt jeg sier og jeg ser at han grubler litt. Så hever han øyenbrynene sine, legger hodet på skakke og lar vinner-kommentaren komme: "Ja, men pappa, han flyr helikopter til jobb han".

- Anette -

Kjære pappa..

I går kom jeg over et album som var ditt og som jeg har hjemme hos meg. Et album du selv har laget i 1978, da du var 23 år gammel. Jeg blar gjennom albumet med blandede følelser, men mest av alt er det glade følelser. Innimellom blir jeg trist, redd og sint, men mest av alt glad. Det er så godt å se bilder av deg. Se hvor glad og bekymringsfri du var da. Jeg ser også mange likheter mellom oss. Vi var egentlig ganske like du og jeg..

Mitt bilde av deg pappa, var at du ga aldri opp og du var ikke redd for utfordringer. Du tok sjanser og du hjalp de rundt deg som trengte hjelp. Du stod på og du jobbet - mye! Derfor satt du også igjen med mye. Familie som holdt sterkt sammen og med mange gode, nære venner. Jeg ser mye av meg selv i deg. Jeg er nemlig også en person som aldri gir meg. Faktisk står jeg på til jeg stuper, og det var det som skjedde i 2015. Jeg stupte. Jeg har alltid hatt så lyst å være slik som du, med stå-på-vilje av stål og en som aldri, aldri gir seg. Det er jo selvfølgelig ingen skam å gi seg, men jeg bare føler at det var det meg og deg var så like på. Vi gir oss aldri. Du var også veldig uredd, noe jeg selv også er. Jeg har aldri vært redd for å ta sjanser, og jeg er stolt av alt jeg har gjort. Noen fall har det selvfølgelig vært, men er det ikke det vi lærer mest av- fall? Å reise seg opp igjen og vite at det der trenger jeg ALDRI gjøre igjen. Jeg ser i albumet ditt at du var mye ute å reiste, alltid med venner. Dere sov i telt, reiste på konserter, reiste rundt i verden og hadde nok av hjemmefester. Du var sosial og du var alltid på farten. Satt ikke rolig. Slik er jeg også. Jeg hater å sitte rolig. Faktisk blir jeg litt stresset når det skjer lite. Jeg må ha noe å gjøre hele tiden. 

Vi er "arbeidsfolk" du og jeg. Eller du var, jeg er. Vi er glad i å jobbe og derfor tror jeg og håper, at vi gjør en god jobb også. Jeg sendte ut skriv i postkassene til familier med barn da jeg var 8-9 år gammel, om at jeg kunne passe barna. Satt deretter jevnt og trutt barnevakt til jeg var 18 og flyttet til Kristiansand. Men du skaffet meg min første "skikkelige" jobb da jeg var 14 år, og siden det har jeg alltid jobbet. Jeg har faktisk aldri ikke jobbet siden det. Jeg har vasket lokaler, delt ut reklame, arkivert, vasket hjemme i private hus (som en følge av den første vaskejobben min), servert mat, jobbet på Narvesen, veskebutikk (både i Stavanger og i Kristiansand), B-young, dyrebutikk og til slutt fikk jeg jobb som lærer. Jeg har alltid stått på, jeg har alltid klart meg. Akkurat slik som du.

Du lurer kanskje på hvorfor jeg skriver om dette nå? Mars måned er akkurat ferdig og april måned er nettopp begynt. Mars måned er den måneden vi mistet deg i, og april er den måneden du skulle hatt bursdag i. Den måneden vi tre, du, meg og Kristoffer, har bursdag. April er vår måned. Jeg savner deg alltid ekstra masse i disse to månedene. Det går mye bedre nå. Jeg tenker fortsatt masse på deg, men nå tenker jeg mest på alt det gode. På alle de gode og morsomme minnene. Da vi lo, skapte oss, tøyset og hadde det gøy. Jeg tenker mye på Kvitsøy. På fiske og på havet, på alle de gangene vi hoppet fra brygga eller kjørte båt i de store bølgene. Reker i naustet og nykokt krabbe. Dette er minner jeg har lyst å videreføre til mine gutter. 

Du var alltid ute på "hekkan" som vi sier så godt her i Stavanger. Du var glad i å tøyse og tulle. Det er jeg også. Jeg liker når folk ler. Jeg liker å le selv også. Det er så befriende. Da jeg så dette sitatet du hadde skrevet i albumet ditt var det som om de siste bitene falt på plass. Vi ER like vi to - for akkurat slik tenker jeg også. "Man er ikke voksen før man er barnslig, uten å skjemmes av det". Et herlig sitat pappa. 

Du savnes pappa. Hver eneste dag. Det er så mye jeg skulle ha sagt til deg, vist deg. Jeg skulle ønsket at du hadde truffet guttene mine. De er fantastiske! Nå har jeg tre. Tenk det du - tre gutter! Jeg skulle også ønsket at du hadde fått truffet Ådne. Dere er ganske like dere to. Jeg vet at du hadde godkjent han. Han er så god og snill, og han gjør meg så glad. Derfor hadde han nok vært perfekt i dine øyne. Jeg kommer snart og tenner et lys pappa. Tar med meg guttene også.

- Anette -

Bildedryss fra påsken 2016

Det tok sin tid, men nå har jeg altså, omsider fått lagt over bilder fra kamera til mac´en. Vi har nemlig hatt omgangssyke i hus, og da tar ting litt tid.. Heldigvis er alle friske nå, så vi satser på at det er over for denne gang og går helgen i møte med senkede skuldre :)

Men altså, i påsken.. Vi har egentlig vært litt rundt omkring i påsken. Første helgen var guttene og jeg på vår hytte i Etne. På onsdagen var de eldste på dagstur til Ualand. På torsdag reiste hele familien på dagstur til Høle. Der hadde vi forresten årets første grill måltid - kjempe godt! Lørdags formiddag reiste vi til Sirdalen, til bestefar sin hytte. Der ble vi til mandag, altså 2. påskedag.

Det regnet litt da vi var i Sirdalen, og snøen var veldig våt. Men det stoppet ikke oss i å kose oss og ha det gøy likevel. De små fikk lekt seg i snøen, og de voksne fikk vært sosiale sammen. På søndagen tittet til og med solen opp og vi kunne nyte varmen i solveggen. Og Katrine, Kristoffer og meg laget kalkun på søndagen. Det ble en suksess og jeg er slettes ikke avskremt. Nå må jeg bare lære meg å lage en skikkelig god saus til ;) 

Her er noen bilder fra påsken vår:

- Anette -

Lydbok

Jeg er blitt hekta på lydbok! 

Rett før påske skrev fotballfrue om en app som heter "Storytel". Storytel er Nordens største strømmetjeneste for blant annet lydbøker, og for en fast månedpris på 169 kroner kan du lese og/eller lytte til tusenvis av bøker :) Klikker du deg inn via fotballfrue sitt innlegg, får du 30 dagers gratis prøvetid. Prøvetiden går automatisk over i et abonnement, men du kan når som helst melde deg ut - det er ikke bindingstid. Jeg tenkte at jeg ville prøve det ut, da jeg liker å lese bøker, men rett og slett ikke har tid til og åpne bøkene jeg har liggende. Det angrer jeg ikke på. Jeg går lange turer med vognen og hører på lydbok. Jeg hører mens jeg tar oppvasken, bretter klær, strikker (yes, jeg har begynt å strikke) og når jeg drikker kaffe og Eivind sover. Det er herlig avslappende. Faktisk hører guttene på lydbøker også. Jeg plugger i øretelefonene til mobilen, finner fram en kjekk lydbok og setter dem i sofaen - de liker det godt. Og det gir meg 10-20 minutter med FRIHET ;)

Jeg hører på "Den ene pluss en" for øyeblikket, av Jojo Moyes. Fantastisk! Planlegger å prøve meg på litt krim etterpå. Kanskje en av Keppler bøkene? Eventuelle gode tips tas imot :)

Det er veldig enkelt å bruke appen, ikke noe innviklet greier for å si det slik. Den har mange nyttige funksjoner, som for eksempel sove-modus (se bildet nederst). Der kan jeg velge hvor lenge lydboken skal bli lest før den automatisk går over i sove-modus. Dumt å sovne, og så leser bare lydboken videre og videre.. Ellers kan du sette bokmerke der du er kommet, justere lesehastighet, spole ol. Den har det du trenger for å høre en god bok med andre ord :)

Nå hopper jeg til køys med en bok på ørene. Skal få lagt over bilder fra påsken snart, så skal dere få se litt av hva vi gjorde i Sirdalen :)

- Anette -

Gult er kult

Det er påske, og nå kommer farger fram i hus - spesielt gult! Jeg liker godt gult. Det er en herlig farge som minner meg om sol og sommer. Jeg har ikke mye gult i huset, men kunne egentlig tenkt meg mer av det. Flaks at jeg snart har bursdag ;) høhø..

De tre eldste (hvor Ådne er inkludert) har dratt på dagstur til Ualand. Selv er jeg hjemme med Eivind og pakker til hyttetur i Sirdalen i helgen. Det er så rolig i huset at jeg blir helt døsig - og jeg elsker det!!

Søkte litt kjapt på nettet etter gule ting og tang mens minien sov, og fant ganske mye snacks til meg selv ;) Spesielt den kjolen fra Nina Jarebrink <3

Fant noe til guttene også;

Eventuelt noe herlig å spise/drikke;

Og på interiør fronten finnes det også gule herligheter som kan friske opp en kjedelig stue eller kjøkken;

Håper dere har en flott skjærtorsdag! Det har nemlig jeg ;)

- Anette -

Fallet ble høyt gitt..

Javel, det er siste gang jeg skal rope ut hvor fantastisk jeg liksom er. Herregud, hva var det egentlig jeg trodde? At det skulle fortsette slik? At alle dager skulle gå like smurt som uken som gikk? Jadda - skulle tro jeg hadde korttidshukommelse. Noe jeg egentlig har...

Lørdags morgen startet kl. 06.20. Da kom Simen springende inn på rommet, gikk rett bort til Eivind og sa: "Hei Eivind. E du våken?" Og tror dere ikke han plutselig ble lys våken gitt! Simen ble drit stolt - "Ja, han ER våken jo". Nei du sier ikke det?!?!! Lurer på hvorfor... Etter hvert satte vi på en film, spiste frokost, handlet og kikket litt på senteret, kjøpte "inngredienser" til en god gammeldags sprettert (du vet, de vi lagde da vi var små. De av dorull og ballong), samt en pakke med tørkede erter til hver av dem. Jeg tenkte at nå, nå hadde jeg klekket ut en genial ide og de ville mest sannsynlig bli opptatt av denne her spretterten i timesvis. Skyte erter ut over sjøen, og bare fryde seg over hvor langt de kunne fyke. Jadda....

Fikk mekket sprettertene sammen. Skrev navn på erter eskene (for jeg tenkte jo at dette var noe de kom til å ha en stund. Like greit å bare få navn på med en gang, så slipper de å krangle om hvem som er hvem sin..). Gikk ut, demonstrerte hvordan man brukte den - til stor jubel for guttene, og de fortsatte selv. Woop, woop tenkte jeg. Men så gikk det jo 2 minutter vettu, og da var Simen lei. Først veltet han alle ertene sine oppi dorullen - halvparten falt jo selvfølgelig rett på bakken. Dem hoppet han på som om det var en haug med maur som skulle angripe ham. Resten gikk han bort til sjøen og bare kastet rett uti vannet? Deretter gikk han bort til Noah sin eske, sparket den overende og gikk fornøyd bort til hytten. Jeg sier dere, noen ganger burde den gutten blitt filleristet! Noah var fra seg og Simen brydde seg fint lite..

Klokka var nå 13 (stemmer det.. dere trodde kanskje også at det snart var leggetid, men neida.. 13 gitt..). De neste to timene var KUN krangling og grining. Jeg holdt på å klikke! Heldigvis kom de som holder til i nabohytta, der er det ei jente på 7 år som guttene elsker å leke med. De fikk lekt litt sammen før guttene mine begynte å hoppe uti myren. De syntes det var såååå gøy å bli grisete, at Simen tok like gjerne av seg skoene og hoppet uti barfot i sjøen. Er det ikke flott?!? Så begynte han å hyle fordi det, selvfølgelig, var iskaldt. Klokka var nå blitt 17. Jeg måtte dra mammakortet mitt, jeg orket ikke mer. "Gutter, nå må dere dusje og så er det leggetid". Etter mye forhandling ble vi enige om at de skulle oppføre seg fint, spise kvelds og da kunne de få se en film (de hadde selvfølgelig fått sett den filmen uansett, men det vet jo ikke de). Klokka 8 var alle 3 guttene i seng og jeg hadde skallebank til tusen. Ryddet kjapt gjennom hytten, vasket på skitne, gjørmete klær + sko, og gikk tidlig i seng. Heldigvis. Lite visste jeg om at Eivind ville amme 4 ganger i natt og skulle være våken fra kl. 04 - 05.30... "HALLO??" ble hytta vekket av klokken 06.30. Som om Simen aldri, noen gang har stått opp først før liksom. Hallo? Hvorfor ropte han hallo? Jo - for å vekke alle selvfølgelig! Og ALLE våknet. Nok en fantastisk dag er unnagjort..

Tenk, på fredag følte jeg meg som kongen på haugen, i dag føler jeg meg som mauren under hundebæsjen. Jeg vurderte sterkt, sterkt, sterkt å være igjen på hytta fram til onsdag. Men da klokka var 9 i morges, og frokost, film, litt lek og pakking var unnagjort fant jeg ut at barnehage og SFO de to neste dagene fristet VELDIG likevel. Vi er dermed hjemme igjen og nå skal det soves! 

Husker noen av dere disse? :) Knall kjekt!

Takk Gud for at de er så deilige og nydelige som de er! Ellers.. jah.. ellers altså...

- Anette -

Supermom!

God kveld!

Vi er på hytta og skal nyte fridager. Jeg er her alene med guttene, da Ådne fortsatt er på jobb. En helg uten avtaler og mas og kjas. Akkuratt det jeg trenger nå. Det er ikke ofte dere kommer til å høre meg selv skryte av, jah.. meg selv. Men i dag er dagen. I dag er dagen hvor jeg tenker at ALLE kan få høre at jeg er stolt av meg selv! Hekkan, jeg er faktisk så stolt at det er kleint, men det får nå bare være. 

Denne uken har vært driiiiiiit travel! Hver eneste dag har vi hatt minst en avtale, og vi vet jo det at avtaler er travle. Hvertfall når du må medbringe en liten tass på 4 mnd hele tiden. Heldigvis er min lille tass fornøyd og glad, så det lar seg gjøre. Men tro ikke for et eneste sekund at det ikke krever planlegging til tross for at han er fornøyd og glad. Det er faktisk en grunn til at han er fornøyd og glad. La oss ikke glemme det..

Hver dag står jeg opp mellom 06.30 og 07. Da er det frokost og morgenstell på 3 gutter. Meg selv tar jeg når det er tid.  Fram til klokken er 9.30 går det i ETT. Deretter pleier jeg ha et par timer hvor det er litt rolig, før det smeller igjen kl. 12. Alle avtaler må alltid være rundt kl. 12. Men ok. Etter avtaler (som helsestasjon, lege, treff, samtaler, innkjøp, turgåing, handling av mat..) er det som oftest en liten time med ro før eldstemann kommer hjem kl. 15.30. Da er det opp til meg om jeg vil hente mellomste FØR eller ETTER eldstemann kommer hjem. Henter jeg før, kan du stryke den lille timen med ro. Middag lager jeg mens vi gjør lekser. Og da er jeg veldig avhengig av at minstemann sover og at mellomste er i godt humør og klarer å leke litt selv. 

Jeg fisker ikke etter komplementer eller oppløftende ord, for akkurat i dag trenger jeg dem ikke. Akkurat i dag VET jeg hvor flink jeg faktisk er. For det er jeg faktisk - flink. Å holde styr på alt i heimen er faktisk mer arbeid enn du kan tenke deg. Og det krever enormt med planlegging og tilrettelegging. Derfor kjennes det ekstra godt å sitte igjen med masse energi - på en fredags kveld! ;)  I dag har det gått opp for meg at jeg har kommet meg gjennom denne uken - alene, og det har vært en god uke. Guttene har hatt det bra, og da har jeg det bra. Det har virkelig gått i ett, men jeg har klart det hver dag. Jeg har fått gjort alt jeg skulle ha gjort, og ikke noe mer. Men jeg er strålende fornøyd. 

Jeg er stolt over at jeg ikke legger meg ned, at jeg ikke gir opp og at jeg klarer å stå i alt dette alene. Jeg har selvfølgelig en god familie å lene meg på om jeg trenger hjelp, men nå tenker jeg først og fremst på at jeg er alene som forelder. Ikke alene i denne verden. Jeg ammer om nettene, men står likevel tidlig opp og får de andre på skolen og i barnehagen. Jeg har flere ganger gått i butikken med pyjamas buksa på, rett og slett fordi jeg ikke har hatt tid til å skifte klær. Men heldigvis er det jo "inn" å gå i pyjamasbukser (jeg ler..).. Jeg sminker meg to, kanskje tre ganger i uken, og da føler jeg meg så fresh at jeg kunne dratt rett på fest. 

Nei, denne dama her gir IKKE opp. Ikke pokker. Jeg kjører på til jeg stuper. Jeg legger meg ikke ned og irriterer meg over hvor sykt travelt dagene er. Jeg får ting gjort og jeg liker å se at gjøremålslisten min blir kortere og kortere for hver dag som går. Jeg føler meg som en "supermom", og jeg krysser fingrene for at den følelsen sitter i meg lenge! Hipp hurra, jeg tørr å rope det høyt ut: Jeg er stolt av meg selv. Jeg klarer dette! Jeg er en god mamma :)

Ny vegg med kalkmaling

Egentlig lyver overskriften litt, for vi har ikke fått en ny vegg. Vi har fornyet veggen og dermed ser deg helt ny ut ;) Vi har endelig fått fingen ut og tatt tak i det vi ønsker å fornye her hjemme. Og la meg si det slik - It´s looking good! Det kommer seg for hvert prosjekt vi fullfører, og jeg kjenner at jeg trives mer og mer i huset :)

Et av våre nyeste prosjekter er da altså denne kalkveggen. I barndomshjemmet mitt hadde vi en vegg på kjøkkenet som var mur. Det var vel strengt tatt mur som var malt på en vegg, men veggen fikk da et veldig røft look, og jeg har ALLTID ønsket meg det samme! Nå har altså lady kommet ut med en ny maling - Lady minerals, som er en kalkmaling. Du maler den direkte på veggen og veggen får en røff og tøff look. Fra før hadde vi en lys gips vegg, og vi malte bare direkte på den. Resultatet er (synes vi) fantastisk! Utrolig lett maling å jobbe med. Det gikk derimot 4 ganger så mye maling som det står at en trenger på spannet, så litt dyrere enn forventet ble det. Men vi skal male to vegger til i huset med samme type maling, bare i forskjellige farger. Så avskremt er vi slettes ikke!

Om du for eksempel ønsker å male på kjøkkenet eller badet, altså i nærheten av vann, er det lurt å avslutte med en primer. Da blir veggen "vannfast" og tåler en sprut. Bare vær obs på at da blir også fargen en nyanse mørkere. Med en gang vi begynte å male så det ut som om fargen vi hadde valgt oss var mørke, mørke grå, men det tok ikke mer enn 15 minutter før malingen var rimelig tørket og den virkelige fargen kom til syne. Vi malte med pensel og strøkene var korte og "rufsete". Litt sånn hulter til bulter om dere skjønner. Ikke lange, fine drag med andre ord. Det stod også på spannet at ett strøk kunne være nok. Vi måtte ha to.

Vi er kjempe fornøyde med resultatet som sagt, og synes vi fikk en helt ny vegg i stuen. Nå mangler vi bare å få opp alle bildene som skal få pryde veggen :)

Hva synes dere??

 Dette er altså slik veggen så ut før vi begynte. Etter vi var ferdige, valgte vi å lukke igjen alle skapene.

 Malingen ser ganske mørk ut når den er våt, i forholde til når den er tørr. Den tørker ekstremt fort!

Slik ser det altså ut nå. Nå må vi bare få bildene opp på veggen, så er vi ferdige med denne seksjonen ;) Fint, eller hva??

- Anette -

Dåp

I går ble minstemann døpt, og la meg bare få si: dagen ble perfekt!

Mandag forrige uke ringte jeg inn til kirkens servicekontor og spurte om det var ledig plass til en dåp førstkommende søndag. Siden prestene har fri på mandager, skulle hun sjekke det opp og ringe meg tilbake på tirsdag. Imens forhørte jeg meg med våre nærmeste om det passet. Tirsdag fikk jeg en telefon om at det skulle gå kjempe fint, og dermed ble dåpsdatoen satt - 6 dager før dåpen.

Til tross for kort planleggingstid stresset jeg aldri. Vi hadde nemlig funnet ut hvordan vi kunne gjøre det litt "enkelt" for oss selv. Denne gang valgte vi å ha det hjemme. Mye enklere med tanke på de små, og mye enklere med tanke på at jeg kunne dekke bordet og gjøre alt klart her hjemme mens de små lå og sov. Vi slapp å kjøre fram og tilbake til et lokale med diverse saker og ting. Dette gjorde jo også at vi måtte begrense gjestelisten litt, for så stort hus har vi ikke. Denne gang ble det Eivind sin nærmeste familie, altså foreldre, søsken og besteforeldrene hans. Vi ble 13 voksne og 3 barn + 2 babyer.

Langbordet ble dekket i stuen allerede på fredag, og alt av servise lå klart på bordet til lørdag :) Klærne var lagt fram og selvfølgelig strøket i forveien, skoene stod på rekke og rad i gangen, stellebagen hadde fått påfyll av gulpekluter og bleier og dåpskjolen hang klar. Alt lå altså til rett for at vi skulle klare å komme oss tidnok til kirken - og det gjorde vi. Hallelujah!

Det gikk veldig fint i kirken. Guttene var i slaget, og dåpen ble gjennomført. Faddere, foreldre og søsken ble med opp til døpefonten og Eivind ble døpt :) Videre gikk turen hjem til oss, hvor vi spiste smørbrød og kaker. Utrolig gøy å kunne samle familiene våre rundt ett bord i stuen. 16 stykker klarte vi få rundt bordet, og da satt vi greit alle mann. De minste lå på gulvet ved siden av og suttet på lekene ;)

Da gjestene var gått, ryddet jeg av bordet, tok ned klaffene, siste rest av oppvask ble tatt og vasket over gulvene. Klokken 21.00 var jeg sengeklar, og sovnet som en stein. puh.. tar jo litt på også med slike dager ;) Ådne pakket baggen sin, for han reiste ut igjen i morges. Andre gang jeg er alene med de små. Denne gang blir det kun i 8 dager, men det skal nok bli travelt likevel ;) Uken starter med at Noah skal ha med seg vennegruppen hjem som består av fem 6-åringer. Hjelpes! De skal altså få mat og undeholdes noen timer, og jeg er jo selvfølgelig alene og har Eivind i tillegg. Simen har jeg klart å få barnevakt til :) FLAKS!! 

Nei, nå må jeg begynne å gjøre i stand mat til de små/store og finne på noe lurt tidsfordriv de kan holde på med som ikke krever hjelp av en voksen. Ha en flott dag alle!

- Anette -

Sliten...

Jeg lar bildene tale for seg..