meg og mine..: Fallet ble høyt gitt..

Javel, det er siste gang jeg skal rope ut hvor fantastisk jeg liksom er. Herregud, hva var det egentlig jeg trodde? At det skulle fortsette slik? At alle dager skulle gå like smurt som uken som gikk? Jadda - skulle tro jeg hadde korttidshukommelse. Noe jeg egentlig har...

Lørdags morgen startet kl. 06.20. Da kom Simen springende inn på rommet, gikk rett bort til Eivind og sa: "Hei Eivind. E du våken?" Og tror dere ikke han plutselig ble lys våken gitt! Simen ble drit stolt - "Ja, han ER våken jo". Nei du sier ikke det?!?!! Lurer på hvorfor... Etter hvert satte vi på en film, spiste frokost, handlet og kikket litt på senteret, kjøpte "inngredienser" til en god gammeldags sprettert (du vet, de vi lagde da vi var små. De av dorull og ballong), samt en pakke med tørkede erter til hver av dem. Jeg tenkte at nå, nå hadde jeg klekket ut en genial ide og de ville mest sannsynlig bli opptatt av denne her spretterten i timesvis. Skyte erter ut over sjøen, og bare fryde seg over hvor langt de kunne fyke. Jadda....

Fikk mekket sprettertene sammen. Skrev navn på erter eskene (for jeg tenkte jo at dette var noe de kom til å ha en stund. Like greit å bare få navn på med en gang, så slipper de å krangle om hvem som er hvem sin..). Gikk ut, demonstrerte hvordan man brukte den - til stor jubel for guttene, og de fortsatte selv. Woop, woop tenkte jeg. Men så gikk det jo 2 minutter vettu, og da var Simen lei. Først veltet han alle ertene sine oppi dorullen - halvparten falt jo selvfølgelig rett på bakken. Dem hoppet han på som om det var en haug med maur som skulle angripe ham. Resten gikk han bort til sjøen og bare kastet rett uti vannet? Deretter gikk han bort til Noah sin eske, sparket den overende og gikk fornøyd bort til hytten. Jeg sier dere, noen ganger burde den gutten blitt filleristet! Noah var fra seg og Simen brydde seg fint lite..

Klokka var nå 13 (stemmer det.. dere trodde kanskje også at det snart var leggetid, men neida.. 13 gitt..). De neste to timene var KUN krangling og grining. Jeg holdt på å klikke! Heldigvis kom de som holder til i nabohytta, der er det ei jente på 7 år som guttene elsker å leke med. De fikk lekt litt sammen før guttene mine begynte å hoppe uti myren. De syntes det var såååå gøy å bli grisete, at Simen tok like gjerne av seg skoene og hoppet uti barfot i sjøen. Er det ikke flott?!? Så begynte han å hyle fordi det, selvfølgelig, var iskaldt. Klokka var nå blitt 17. Jeg måtte dra mammakortet mitt, jeg orket ikke mer. "Gutter, nå må dere dusje og så er det leggetid". Etter mye forhandling ble vi enige om at de skulle oppføre seg fint, spise kvelds og da kunne de få se en film (de hadde selvfølgelig fått sett den filmen uansett, men det vet jo ikke de). Klokka 8 var alle 3 guttene i seng og jeg hadde skallebank til tusen. Ryddet kjapt gjennom hytten, vasket på skitne, gjørmete klær + sko, og gikk tidlig i seng. Heldigvis. Lite visste jeg om at Eivind ville amme 4 ganger i natt og skulle være våken fra kl. 04 - 05.30... "HALLO??" ble hytta vekket av klokken 06.30. Som om Simen aldri, noen gang har stått opp først før liksom. Hallo? Hvorfor ropte han hallo? Jo - for å vekke alle selvfølgelig! Og ALLE våknet. Nok en fantastisk dag er unnagjort..

Tenk, på fredag følte jeg meg som kongen på haugen, i dag føler jeg meg som mauren under hundebæsjen. Jeg vurderte sterkt, sterkt, sterkt å være igjen på hytta fram til onsdag. Men da klokka var 9 i morges, og frokost, film, litt lek og pakking var unnagjort fant jeg ut at barnehage og SFO de to neste dagene fristet VELDIG likevel. Vi er dermed hjemme igjen og nå skal det soves!