Nøkkel på avveie..

Jeg bare MÅ fortelle dere hva som skjedde i dag. Siden det er så stygt vær, bestemte vi oss for å ta en tur til gymsalen. Inviterte med oss venner og fikk sprunget fra oss litt energi. Etter å ha ryddet opp etter oss og tatt fatt på hjemveien, kommer vi til døren vår hjemme - for å finne ut at nøkkelen er borte. Vi er med andre ord utelåst. Jeg kunne ikke begripe hvor den var blitt av. Jeg husket jo at jeg la den i sekken, den lille ytterlommen på sekken (eller var det kanskje lommen på jakken..??). Jeg visste at jeg ikke hadde mistet den, for det hadde jeg vel hørt? Du hører jo en nøkkel som faller i bakken mener jeg? Og vi har kun gått på asfalt, ingen gress eller noe slikt. Jeg satte ungene nede hos Katrine og begynte å lete. Først gikk jeg hjem igjen for å se om den kunne ligge utenfor døren. Kanskje jeg hadde mistet den da jeg skulle legge den oppi sekken/lommen - ingen nøkkel. Jeg går samme rute ned til gymsalen - ingen nøkkel. Jeg låser meg inn og leter i trapper, ganger og selvfølgelig gymsalen - ingen nøkkel. Jeg går samme ruten tilbake igjen (det kunne jo være at jeg bare ikke så den første gang) - ingen nøkkel. Jeg får letehjelp av gode venner og vi går samme løype om og om igjen. Vi leter langs veien, i gymsalen, i postkasser (tilfelle noen hadde funnet den på gaten og lagt den oppi nermeste postkasse) - ingen nøkkel. Jeg går tilbake og snakker med de små, hører om de fortsatt ikke har sett nøkkelen. Da forteller Simen meg at han hadde en nøkkel, en skitten nøkkel (den var svart) som han fant i gymsalen og som han kastet i trappen?!? Eh.. Jeg klarte ikke helt å tro på ham, for jeg lirket egentlig det meste ut av ham, så jeg følte jeg la ord i munnen på ham. Pluss han har en tendens til å.. hva er ordet.. skrøne. Ei som var med i gymsalen ringer meg og sier at sønnen hennes kan bekrefte Simen sin historie. Så det betyr at i det ene minuttet, kanskje to, jeg ikke hadde øynene på Simen, fant han nøkkelen oppi sekken, tok den med seg ut, gikk opp trappen og kastet den ned igjen. For så å gå fint og rolig hjem igjen UTEN å si noen ting.. Herligheten. Skal jeg le eller grinne?!? Jeg kan jo også nevne at jeg/vi letet i over 3 timer!! I tillegg fikk jeg hjelp til å bryte opp låsen på den ene døren. Så akkuratt i det låsen ble ødelagt, ja da fant vi nøkkelen.

I just love those days!

Akkuratt nå klarer jeg fint å le av det. Vi er inne, hjemme og husnøkkelen er på plass. Der og da var jeg heller rimelig irritert. Men.. det var noe positivt med dette - heldigvis! Jeg fikk 3 timer for meg selv - uten barn. Jeg har fått masse frisk luft, jeg har sikkert gått en halv mil OG jeg har fått vært med voksne (litt lei av å bare være med guttene sier du....) :) WIN WIN!

Dette var noe jeg burde hatt - en key finder! Har til og med hørt at du kan koble dem opp mot mobilen?? Jeg har bursdag i april, så her kommer første ting på ønskelisten ;)

- Anette -