Falsk krupp

For en helg! Jeg var så glad og gledet meg så stort. Endelig hadde vi lite på agendaen og vi skulle få noen rolige og avslappende dager - NOT! Slå meg i hode med en kjepp sier jeg bare, eller en klubbe..

Det begynte bare noen timer etter at jeg hadde blogget om den perfekte helgen vi skulle få.. 

Klokken er 01.05 og jeg våkner av at Noah står ved siden av meg på soverommet og er panisk. Jeg hører han har whisky stemme og tenker at han er sikkert bare trøtt og har hatt et mareritt. Plutselig hører jeg at han sliter med å puste. Han hiver etter pusten og har panikk fordi han får ikke inn nok luft. Han stresser sånn at han begynner å hoste. Men det høres slettes ikke ut som hosting. Det kunne like gjerne stått en hund forann meg - han gjødde! Jeg visste med en gang hva det var og reiste meg kjapt og løftet han opp og begynte å roe han ned "Ikke vær redd Noah. Jeg er her. Prøv å puste rolig slik som meg.." Jeg pustet rolig for å vise han hvordan. Det hjelper ikke. Jeg pakker dynen rundt oss, springer opp på kjøkkenet, åpner kjøkkendøren og vi setter oss på gelenderet utenfor. Det er kaldt og det blåser. Dette må jo hjelpe tenker jeg. Han stresser mer nå, fordi han synes det er kaldt og vil inn. Han begynner å hoste. Skikkelige anfall som høres godt siden det er natt og helt stille ute. Det høres akkuratt ut som en hund. Han begynner å grine for han har så vondt i halsen, og når han griner stresser han og får enda mer problemer med å puste. Jeg står ute på terrassen, klokka er nå 01.15, vi har kun en dyne vi begge er pakket inn i og jeg står og roer ned gutten min som holder på å kveles (for det er akkuratt slik det høres ut..). Jeg ringer legevakten og forteller dem at eldstemann har fått falsk krupp, vi står ute i kald luft, har stått her snart 15 minutter og det er ikke blitt bedre. Hun hører han hiver etter pusten og ber oss komme. Først blir jeg litt irritert. Jeg ville jo bare få en bekreftelse på at det jeg gjorde var riktig, og at de snart kom til å bli bedre. Få høre at det pleier å ta 15-20 minutter før det gir seg. Men ikke denne gang. Jeg begynner å tenke på Simen. Hva med han? Jeg kan ikke ta han med meg, for jeg må konsentrere meg om Noah. Jeg ringer til svigermor som heldigvis kunne komme og er der innen 6 minutter. Vi kommer til legevakten og han får behandling straks. Adrenalin inhalasjon og en medisin som skal hjelpe i lengden, men som tar noen timer før den begynner å virke. 30 minutter er gått siden første inhalasjon, men han er ikke bedre. Han får en til. Etter nye 30 minutter blir vi sendt hjem. Han puster mye bedre men hoster fortsatt som en hund. Klokka er nå blitt 04.15 og vi kommer hjem til stille hus. Jeg svir i øynene og er trøtt, Noah er helt våken. Han har jo fått adrenalin. Han får ligge inne med meg og jeg gir han mobilen min og legger meg til å sove. Han spiller ikke mer enn noen minutter før han legger seg ned han også. Klokka er nå blitt 04.30. Jeg har akkuratt lukket øynene (tror jeg) og Simen kommer inn, grinene selvfølgelig. Han vil opp i stuen og spise, klokka er 06.05. Det svir i øynene. Jeg tar med meg dynen og setter på barnetv mens jeg legger meg til rette i sofaen under dynen. Det har ikke gått to minutter engang før jeg hører "Skive. Melk" Jeg går inn på kjøkkenet og begynner å smøre noen skiver. Imens kommer Noah opp trappen. Klokka er ikke mer enn 06.30, men de krangler med en gang de ser hverandre for de vil se forskjellige ting på tv. Jeg bryr meg ikke. Jeg gir skiven til Simen, legger meg til rette igjen og sovner. Våkner fordi Simen drar meg i hånden, han  må på do. Noah er også sulten. Simen vil ha mer mat. De vil ha forskjellige ting å spise, og jeg skjønner at nå har dagen begynt. Det er lørdag, og det er 12 timer til guttene skal legge seg igjen. Jeg overbeviser meg selv om at dette skal gå bra. Det er jo ikke jeg som har vært syk. Jeg står på pinne for dem hele dagen og vi får en fin dag i det fine været - tross røde og trøtte øyne. Jeg føler meg litt som en super mamma. En trøtt super mamma. Jeg klarte det. Vi kom oss gjennom lørdagen og vi har hatt en god lørdag også. Det har vært verre med dagen i dag - søndag. Det er nok i dag etterdønningene har kommet for mangel på søvn. Så nå skal jeg faktisk legge meg. Mandag i morgen. Opp klokken 06, og ny uke er i gang. Godt Ådne ringte meg i dag og fortalte at han ikke kommer hjem neste helg likevel. Han blir litt lengre. De har det så travelt. Mye å gjøre i nordsjøen. Hvem hadde trodd det?

- Anette -