Høy skilsmisseprosent i nordsjøen!

I dag er jeg så sint, så sint! Jeg bare MÅ skrive litt for å få ut sinnet! Det blir dermed ingen filter- beklager! Disse to siste ukene har vært veldig travle. Travlere enn normalt når Ådne er borte. Og det har ingen ting med julen å gjøre, rett og slett uflaks og dårlig timing.

Jeg ser på meg selv som en ganske sterk person psykisk. Jeg synes jeg klarer å holde ut og bite i det sure eple ofte. Jeg er gruelig flink til å klage om det også, og det hjelper veeeldig! Hadde jeg ikke vært så forbanna ærlig og fått det ut, tror jeg lett at jeg kunne gått på en eller annen form for smell. Jeg står opp hver eneste dag tidligere enn de fleste, jeg gjør alle gjøremål som trengs i et hus, jeg passer mine to nydelige, skjønne med faen så travle gutter og jeg jobber 100% prosent ved siden av - og alt dette gjør jeg ALENE! Det er en større utfordring enn folk tror å være sammen med en som jobber i nordsjøen og ofte er borte fra hus, unger og deg selv. Det er mentalt slitsomt og har du en dårlig eller vond dag, ja da er det rett og slett ikke noe å gjøre med det. Dagen går videre, gjøremål MÅ gjøres og ungene trenger deg 110%. Er du trøtt, sur, lei elller sint så går det ut over ungene som igjen lar det gå ut over deg. Da får du det bare tilbake med dobbel dose.

Å jobbe i nordsjøen er et utrolig egoistisk yrke. De jobber noen uker og får klekkelig betalt. For så å få fri noen uker. Og slik fortsetter det. God lønn og mye fri er vel det vi fleste drømmer om, eller tar jeg feil? De dette går utover, det er oss som sitter igjen. Oss som må tilpasse oss denne reiseplanen. Oss som sitter igjen og har tre-fire "normale" familieuker med to voksne i ett hus som kan dele gjøremål. For så å stupe rett uti to-tre uker hvor du er helt alene. Klart vi har fantastiske familier som stiller opp om det skulle bli nødvendig, men det kreves også planlegging kan jeg love deg! Og det mest slitsomme sitter i mitt hode og min kropp.

Visste dere at skilsmisseprosenten hos nordsjøarbeidere er 76%??? Det er et ganske stort tall! Tenk at av alle de 100 prosentene som jobber der, skiller 76 prosent seg, og dette er bare blant dem som er gift! Jeg forstår det så innmari godt! Det er nesten en egen livsstil å være sammen med en nordsjøarbeider. En livsstil jeg ikke tror du har sjans til å forstå, med mindre du er oppi det. Jeg får mange sure kommentarer om at "han tjener nå hvertfall penger", eller "så har han jo helt fri når han er hjemme da" og "det måtte vært litt godt å være borte fra hverandre i ny og ne". Egentlig så er jo alt dette riktig. Penger, fri og litt ekstra kjærlighet når vi først er sammen - men det er så utrolig mye mer som følger med enn bare dette!

Fant dette svaret på nettet til ei som lurte på hvilke erfaringer andre hadde med en samboer som jobbet i nordsjøen, da hennes mann snart skulle begynne å reise:

Vær obs på at hvis dere får barn, vil du ha det fulle ansvaret for å disse når han er på jobb, gjerne i flere år. Dette kan ha betydning for din karriere og fritid. Sørg i såfall for å ha god avlastning.
Når han er hjemme vil han trenge mye hvile de første dagene. Du vil dermed ikke bli avløst med hjemmeansvaret før han har vært hjemme ei stund. Mange har lyst til å sysselsette seg med ekstrajobbing o.l. når de er hjemme. Dermed kan du heller ikke ta helt fri når han er hjemme.
I og med at du styrer ståket hjemme når han er på jobb, er det viktig at du slipper han til på "ditt domene" når han er hjemme.
Det vil kanskje gå lengre tid før dere går lei av hverandre, men dere må også være forberedt på et mer intenst forhold. Husk at dere må rekke å bli venner igjen før han drar hvis dere starter en krangel. I tillegg er det verdt å huske på at nordsjøarbeidere i realiteten lever single liv på plattformen, slik at det kan oppstå småkrangling dersom den andre part ikke hjelper til når han/hun er hjemme

Ikke for alle og enhver med andre ord! Det nærmer seg jul, og da pleier alltid Ådne å få en flott gave fra jobben. De siste årene har han fått to kniver. Du vet, av typen vaskefri-rustfri-slipefri-mesterkokk-kniv og en skjærefjøl. Jeg lurer jammen på om jeg skal sende et forslag til de øverste i firmaet og si at det ikke er mannfolka som burde fått denne gaven, men kvinnfolka! Sett nå heller pris på oss som er her hjemme og holder ut med jobben til mannfolkene våre. De har jo to uker med "fri" når de er i nordsjøen. 12 timers arbeidsdag du liksom? TULL! To av timene er pauser, og de resterende 12 har de 100% fri - FRI! De kan trene, gå på kino, bingo, sove, surfe på nettet - you name it! De vasker ikke klærne sine selv, de blir renset. De lager ikke maten selv eller tar oppvasken engang. De står opp, slipper å levere ungen i barnehagen, slipper å stå i kø, slipper å smøre matpakke. De går rett ut døra og inn i "den store hallen" og jobber et par timer før de tar seg en reell kaffepause - MED kaker eller muffins til! Nei send heller meg en gave. "Kjære Anette. Tusen takk for at du lar Ådne jobbe hos oss og ikke går fra han for å leve et lettere liv. Men for at du velger å stå ved hans side (til og med uten en jævla ring på fingen) og passer unger, hus, biler og deg selv mens han er borte. Takk for at du oppdrar barna hans. Vi ønsker derfor å gi deg et gavekort på et SPA slik at du kan reise bort fra familie og mann og nyte god mat, et glass vin og få rikelig med avslappende massasjer og komme uthvilt hjem igjen til mann og barn. Vi ønsker der en riktig God Jul!"

DET hadde vært noe det!

- Anette -