Her blåser det storm og jeg kan, med hånden på hjertet, si at jeg har aldri vært så redd før.
Mens vi satt på jobb og snakket om stormen som skulle komme for fult klokken 15 (ifølge værmeldingen) begynte det veldig plutselig å blåse kraftig. Da var vel klokken 13.30. Vi så at de store trærne vaiet noe veldig, vinduene bulte og haggelet stod på ruten. Jeg syntes til og med det var skummelt å sitte på jobb. Jeg kom plutselig på at vi hadde, selvfølgelig, en trampoline ute i hagen. Jeg pakket sammen sakene mine og sprang hjem for å se om den fortsatt stod fint plassert inni i hjørnet i bakhagen mellom de to store/høye buskene. På vei hjem går jeg forbi et hus hvor taket hadde begynt å revne i midten, og takplater fløy bortover bakken. En container som ikke var sikret sørget for masse søppel i gata. De fleste søppelspannene lå på bakken og det som var av innhold lå strødd rundt omkring. Da jeg kom hjem, låste jeg meg kjapt inn og sprang rett bak i hagen. Der stod den fremdeles fint på sin faste plass. Det blåste veldig i nettet, men akkuratt der og da løftet den seg ikke. Strømmen hadde gått i hele huset og vinden begynte virkelig å ta seg opp. Søppelspannet vårt veltret og hele gata var full av papir og papp. Jeg hentet spannet og skulle sette det inntil et gjerne, og idet jeg bøyde meg ned for å sette spannet opp, tok vinden og blåste av den øverste, tykke planken som lå på gjerdet. Den ble blåst rett i min retning og stoppet kun noen få centimeter fra hode mitt. Akkuratt der og da begynte pulsen min ganske kjapt å øke. Først da skjønte jeg at dette ikke var en "vanlig", kraftig vind. Jeg bestemte meg for å hente guttene hjem så fort som mulig og holde oss inne.
Da vi kom hjem hadde stormen toppet seg. Jeg måtte bære guttene inn, en og en, og hadde problemer med å holde bildøren da jeg skulle ta dem ut. Jeg har aldri opplevd så sterk vind - noengang! Satte dem i gangen og sprang igjen opp i hagen for å se på trampolinen. Nå stor den kun på to av sine fire bein, og for hvert vind-drag hoppet den enda litt høyere. Jeg fikk helt panikk og viste ikke hva jeg skulle gjøre. Vinden var så kraftig, at hadde den fått skikkelig tak i trampolinen, så hadde den fløyet lngt avsted. Jeg sprang opp i hagen og stilte meg på den ene foten, og til og med da lettet den! Jeg sprang over til naboen og hørte om de var hjemme. Heldigvis var mannen i huset på vei og kona kunne hjelpe meg der og da. Jeg fant tau i garasjen og sammen klarte vi å dytte trampolinen inn mellom et tre og buskene. Der knyttet jeg den fast i alt den kunne knyttes til. Problemet var bare at treet begynte å løsne fra bakken..
Rett etterpå kom mannan hennes hjem. Han hadde enda mer tau, og knyttet den skikkelig fast, slik at vi kunne ta av nett og duken uten at det var fare for oss selv. Siden guttene var alene inne, måtte jeg veksle mellom trampolinen og dem. Takk gud for fantastiske naboer! Han klarte å demontere HELE trampolinen. Fra jeg kom hjem fra jobb, til trampolinen var demontert tok ca 1,5 time. Og det er sikkert den lengste 1,5 timen jeg har vært med på!?!
Sitter i stuen og hører på at taksteinene rister og dunker, vinden uler, møblene ute på naboens terrasse flytter seg hele tiden og så er det rimelig kaldt i huset.
Er det ikke typisk at Ådne er bortreist når noe slikt skjer? At jeg må stå i hagen og grine og holde fast i trampolinen mens guttene står inne i huset alene og ser på - ALENE!!
Noen hadde nok bare ikke gått ut, latt vinden tatt trampolinen og tenkt at det ikke var så mye en kunne ha gjort. Men jeg er ikke i tvil om at den hadde fløyet avgårde om vi ikke hadde stått på den, flyttet den, knyttet den fast og demontert den.
Fant disse bildene på vg sin hjemmeside. Dette kunne så LETT vært vår trampoline!
Nå skal jeg ned å flytte guttene over i min seng. Ikke snakk om at jeg skal sove alene i natt!!
- Anette -
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar