Kjære pappa..

I går kom jeg over et album som var ditt og som jeg har hjemme hos meg. Et album du selv har laget i 1978, da du var 23 år gammel. Jeg blar gjennom albumet med blandede følelser, men mest av alt er det glade følelser. Innimellom blir jeg trist, redd og sint, men mest av alt glad. Det er så godt å se bilder av deg. Se hvor glad og bekymringsfri du var da. Jeg ser også mange likheter mellom oss. Vi var egentlig ganske like du og jeg..

Mitt bilde av deg pappa, var at du ga aldri opp og du var ikke redd for utfordringer. Du tok sjanser og du hjalp de rundt deg som trengte hjelp. Du stod på og du jobbet - mye! Derfor satt du også igjen med mye. Familie som holdt sterkt sammen og med mange gode, nære venner. Jeg ser mye av meg selv i deg. Jeg er nemlig også en person som aldri gir meg. Faktisk står jeg på til jeg stuper, og det var det som skjedde i 2015. Jeg stupte. Jeg har alltid hatt så lyst å være slik som du, med stå-på-vilje av stål og en som aldri, aldri gir seg. Det er jo selvfølgelig ingen skam å gi seg, men jeg bare føler at det var det meg og deg var så like på. Vi gir oss aldri. Du var også veldig uredd, noe jeg selv også er. Jeg har aldri vært redd for å ta sjanser, og jeg er stolt av alt jeg har gjort. Noen fall har det selvfølgelig vært, men er det ikke det vi lærer mest av- fall? Å reise seg opp igjen og vite at det der trenger jeg ALDRI gjøre igjen. Jeg ser i albumet ditt at du var mye ute å reiste, alltid med venner. Dere sov i telt, reiste på konserter, reiste rundt i verden og hadde nok av hjemmefester. Du var sosial og du var alltid på farten. Satt ikke rolig. Slik er jeg også. Jeg hater å sitte rolig. Faktisk blir jeg litt stresset når det skjer lite. Jeg må ha noe å gjøre hele tiden. 

Vi er "arbeidsfolk" du og jeg. Eller du var, jeg er. Vi er glad i å jobbe og derfor tror jeg og håper, at vi gjør en god jobb også. Jeg sendte ut skriv i postkassene til familier med barn da jeg var 8-9 år gammel, om at jeg kunne passe barna. Satt deretter jevnt og trutt barnevakt til jeg var 18 og flyttet til Kristiansand. Men du skaffet meg min første "skikkelige" jobb da jeg var 14 år, og siden det har jeg alltid jobbet. Jeg har faktisk aldri ikke jobbet siden det. Jeg har vasket lokaler, delt ut reklame, arkivert, vasket hjemme i private hus (som en følge av den første vaskejobben min), servert mat, jobbet på Narvesen, veskebutikk (både i Stavanger og i Kristiansand), B-young, dyrebutikk og til slutt fikk jeg jobb som lærer. Jeg har alltid stått på, jeg har alltid klart meg. Akkurat slik som du.

Du lurer kanskje på hvorfor jeg skriver om dette nå? Mars måned er akkurat ferdig og april måned er nettopp begynt. Mars måned er den måneden vi mistet deg i, og april er den måneden du skulle hatt bursdag i. Den måneden vi tre, du, meg og Kristoffer, har bursdag. April er vår måned. Jeg savner deg alltid ekstra masse i disse to månedene. Det går mye bedre nå. Jeg tenker fortsatt masse på deg, men nå tenker jeg mest på alt det gode. På alle de gode og morsomme minnene. Da vi lo, skapte oss, tøyset og hadde det gøy. Jeg tenker mye på Kvitsøy. På fiske og på havet, på alle de gangene vi hoppet fra brygga eller kjørte båt i de store bølgene. Reker i naustet og nykokt krabbe. Dette er minner jeg har lyst å videreføre til mine gutter. 

Du var alltid ute på "hekkan" som vi sier så godt her i Stavanger. Du var glad i å tøyse og tulle. Det er jeg også. Jeg liker når folk ler. Jeg liker å le selv også. Det er så befriende. Da jeg så dette sitatet du hadde skrevet i albumet ditt var det som om de siste bitene falt på plass. Vi ER like vi to - for akkurat slik tenker jeg også. "Man er ikke voksen før man er barnslig, uten å skjemmes av det". Et herlig sitat pappa. 

Du savnes pappa. Hver eneste dag. Det er så mye jeg skulle ha sagt til deg, vist deg. Jeg skulle ønsket at du hadde truffet guttene mine. De er fantastiske! Nå har jeg tre. Tenk det du - tre gutter! Jeg skulle også ønsket at du hadde fått truffet Ådne. Dere er ganske like dere to. Jeg vet at du hadde godkjent han. Han er så god og snill, og han gjør meg så glad. Derfor hadde han nok vært perfekt i dine øyne. Jeg kommer snart og tenner et lys pappa. Tar med meg guttene også.

- Anette -