Null ironi

Livet er herlig dere! Gjør jo slettes ingen ting om jeg er syk, sånn virkelig syk, og er alene med guttene. Gjør jo heller ikke noe at Simen har sin 6 sykedag, for han er så glad og positiv uansett at dette er bare gøy!

Hvem trenger vel ro til å slappe av litt eller sove om nettene? Pøh.. Det er for pyser!

Og grining, sutring, klaging, skriking, hyling, sytestemme og krangling piffer jo bare opp en ellers så innholdsrik dag. Og at guttene krangler, mer enn normalt, skulle vel nesten bare mangle når mamma'en er syk og ligger på sofaen/gulvet. Det er jo tross alt min oppgave å sørge for at de bitte, bitte små guttene mine ikke krangler. Jeg mener, det kan jo umulig være normalt at en 5-åring og en (snart) 3-åring klarer å komme overrens? At de slår hverandre, kaster ting på hverandre, dytter hverandre, skriker til hverandre og ødelegger hverandres ting er jo også bare å forvente siden jeg ikke er meg selv om dagene. Og hvorfor skulle guttene ta litt hensyn til meg, bare fordi jeg ligger på sofaen og smågriner for meg selv mens jeg ber dem være så snill og leke litt alene, nede på rommet, være stille eller slutte å hoppe på meg? Og jeg kan skjønne at de tror service'en burde være på topp, jeg er jo tross alt sofa-/gulvliggende hver dag - jeg burde jo hatt mer enn nok av energi! Jeg vil også få fremme den fantastiske positiviteten vi har i huset for tiden. Jøsses, de blir jo oppriktig glade for alt jeg sier. De legger seg ikke ned på gulvet mens de vrir seg (i smerte??), neida, de står så fint og svarer: Jaaaaaaaa, Jippi!

Og ikke minst, så er jeg så uendelig takknemlig for at Ådne har den jobben han har. Herregud, hva skulle vi gjort uten den? Levd et "normalt" liv liksom? Nei, mye kjekkere at han er borte i noen uker for så å være hjemme noen uker. Kanskje han til og med reiser innimellom de ukene han er hjemme, men det må jeg jo nesten bare forvente, det er slikt som "hører med" jobben. Og at ungene OG jeg blir syke, kun mens han er ute i nordsjøen er rett og bare uflaks. Ådne har nok helt rett når han ringer meg og sier: "La de være litt lenge våkne vel? Det er jo tross alt ferie". Eller han ringer meg dagen etter jeg brøt sammen på telefonen fordi jeg var så sliten og hadde så utrolig vondt i hodet, kroppen og med feber; "Javel, hva er planen i dag? Lekeland?" Nei, livet er fantastisk! Kunne ikke vært bedre......

- Anette -