God kveld alle!
Her kan jeg gledelig informere om at det går sakte, men sikkert framover. Simen er blitt god igjen, og i morgen er nok jeg også mye bedre. Ingen feber eller vonde ledd lengre, kun halsen. Og så lenge jeg ikke snakker går det forsåvidt greit, men.. er jo ikke så lett å ikke snakke!?
I dag har jeg faktisk vært litt sosial. Jeg startet formiddagen med et koselig cafe' besøk med Ine. To timer med mimring og jatting senere var jeg i byen og gjorde noen bryllupsforberedelser. Blant annet bestille jeg prøvetime til hår (!!!) og så på dress til Ådne. Så nå føler jeg at ting begynner å falle litt på plass. Og som om dagen ikke kunne gått bedre, fikk vi komme til mamma og spise middag. Etter at middagen og softisen (ny maskin mamma har "investert" i) var inntatt, så vi gjennom smykkene til farmor. Vi kunne velge det vi ville ha, og der, midt blant smykker og øredobber lå den - gifteringen til farmor. Den var perfekt, akkurat slik jeg ville hatt den selv. Gull og enkel. Heldige meg som fikk arve noe så flott. Har snakket med farfar, og han syntes det var veldig kjekt. Jeg fortale han også at jeg vil bruke den som giftering selv, og da ble han rørt. Da ble jeg selv rørt. Det går ikke en dag uten at jeg tenker på farmor, og jeg har vært så veldig lei meg for at hun ikke skal få se meg den dagen jeg gifter meg. Men nå ble ting litt lettere, ikke mindre vondt, bare lettere. Så nå sitter jeg her, med en litt for stor giftering på fingen og et stort smil om munnen. Dagen kunne ikke blitt bedre!
- Anette -
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar