Hva har skjedd siden sist?

En hel del har skjedd siden siste oppdatering! Herligheten så dagene/ukene flyr!

- har begynt jobb igjen. Noe som var utrolig gøy :) gøy med ferie, men også gøy med rutiner og en normal hverdag. Travelt, men gøy :)

- Simen har hatt øreverk. Noe som har ført til våkennetter og lange dager. Heldigvis er han mye bedre nå, men vi mistenker at han fremdeles har litt verk. Han har oppført seg særdeles rart den siste uken. MYE grining, hyling og trass!!

- Planlegging. Jeg har fått gjort utrolig masse planlegging til bryllupet. Guttenes klær og Tillas brudepikekjole er ankommet huset. Nydelige!! Mailer er blitt sendt, avtaler er blitt booket, oppgaver er blitt delegert og en foreløpig kjøreplan for selve dagen begynner å ta form. 

- Små detaljer begynner å komme på plass. Bryllupseskene mine begynner å bli fulle av rekvisitter til selve dagen. Det gjenstår en del, men jeg skal klare å bli ferdig i tide :) yohoo!!

- Kjolen skal (forhåpentligvis) bli hentet hjem i morgen - woop woop! Håper den sitter som støpt!! Hihi.. 

- Ådne er blitt drukket ut. One down, one to go ;) hihi.. Så nå kan jeg bare vente i spenning framover. Ho ho.. :)

Kom over et supert tips til alle der ute som kanskje er eller skal være forlovere; bilde med kyssemerket til alle i utdrikningslaget med navn på. Genialt! :)

Koseklær i regnvær

Jippi, jeg begynner å få dreisen på symaskinen. Fikk et tips fra en leser at de har kurs ute på Klepp. Jeg har ikke fått undersøkt det enda, men det skal jeg absloutt gjøre så fort som mulig! De har vist egne sykurs - woop woop! I dag har jeg hvertfall sydd et sett til Simen. Det er i behagelig (og organisk faktis) bomull. Hvitt med gråe regnskyer på, som passer perfekt på denne tiden. Og for å få litt farge på det hele har jeg brukt et lysegrønt bomulls-stoff. Med det lysegrønne stoffet har jeg sydd på lommer bak på buksen, mage-lomme på genseren og kantene har også fått detaljer av dette fine stoffet. Selv er jeg fornøyd med resultatet. Men jeg trenger fortsatt å gå på et sykurs ;)

- Anette -

Et svakt lys, helt i enden av tunnelen

Javel, det begynner å nærme seg 7 uker til bryllup. De siste bitene begynner å komme på plass, men det er fortsatt en del igjen å gjøre. Puh.. Målet mitt er å ikke stresse (så mye) de siste dagene før bryllupet. 

Jeg kan jo også dele at vi har, endelig og omsider, bestilt bryllupsreise <3 gjett om vi skal kose oss!?! Vi får en hel uke sammen UTEN barn!!! Vi klappet og lo som to små barn da vi trykket "bestill". Hoho.. ;) 

Ellers har jeg fortsatt drømmer om at gjestene ikke kommer, presten er full, fotografen glemte å komme, jeg ramler i søla og diverse. Tut og kjør...

Jaja, vi begynner å se lyset i enden av tunnelen og nærmere det har vi aldri vært! 

Siste feriedag

I dag har jeg gjort litt av hvert. Blant annet var jeg innom stoff og stil og kjøpte med meg tre herlige stoffer. Bildene under ble dårlige og fargene er ikke optimale. I virkeligheten er det mørkeblått, gammelblå og lyseblå :) de passet kjempe fint sammen! I tillegg kjøpte jeg noen merker som bare skal sys rett på stoffet inkludert bokstavene til guttenes navn. Klarte jo ikke å holde meg, og jeg har allerede sydd et sett til Noah. Kosebukse og matchende genser. Det tok litt tid, for jeg har ikke sydd genser før. Resultatet ble vel så som så, og jeg har konkludert med at jeg MÅ komme meg på et sykurs. Noen som vet om noen som har dette i Stavanger?? 

I morgen er det jobb igjen, og jeg gleder meg stort til å se alle igjen :) ha en fin kveld alle!

Trollskogen

Guttene sovnet på et blunk i dag, og hadde jeg lagt meg nå hadde jeg gjort det samme. Meeeeen.. Vi skal bare se en film, før vi besøker drømmeland. Er redd jeg hadde våknet klokken 01 eller noe om jeg hadde lagt meg kl 19.30? Men kl 22 må jo være perfekt!

I dag har vi vært i Trollskogen på Hundvåg sammen med Marielle og familien. Varmt og godt i været og glade og fornøyde barn :) Guttene har til og med dukket seg i sjøen - begge to. De hadde nok aldri dukket seg under med vilje, men når de absolutt skal tøye grensene og gå så innmari langt ut på det glatte berget, ja, da står jeg rolig på sidelinjen og venter på at de kommer våte og kalde tilbake..

Noah har fått klatret i alle trærne og var i sitt ess. Vi har vurdert å starte klatring med han. Noen som har tips til anbefalte plasser å klatre med barn? Han er helt utrolig flink til å klatre, og han ELSKER det!

Jaja, vi får kjøre film så vi kommer oss i seng. Vi skal forresten se - The wolf of Wall Street. Har hørt at den skal være kjempe bra :)

- Anette -

Snaddermat og kos i Kongeparken

I dag har vi kost oss i Kongeparken sammen med Kathrine :) Supert vær og supert humør på guttene. De tok alt som var av karuseller, berg og dalbaner, sklier.. You name it. De koste seg masse, og koser de små seg er det enkelt for de voksne å kose seg :) og enda bedre (som om det var mulig?) ble det da vi kom hjem. Ådne kom nemlig hjem i dag, etter 18 dager ute! Gjett om vi var glade for å se han igjen, guttenes pappa og min kommende mann (kniiis).

Da kvelden kom, lagte vi oss litt mat, og jeg MÅ bare dele dette med dere. Det er virkelig noe av det beste jeg har smakt! Og så enkelt, og ikke så usunt heller i grunn. Kathrine tipset meg for noen dager siden om å bruke speltlompe i nistepakka. Hun laget samme "rett" jeg skal tipse dere med, men hun brukte kylling. Knall godt det også, men i dag måtte jeg prøve med en ny vri..

Dette trenger du:

Speltlompe
smøreost (jeg brukte den med urter)
Ruccula (og/eller annen god salat du liker)
tynne skiver med røkelaks

Jeg smører et lag med smøreost først på speltlompen. Deretter legger jeg på salaten. Selv har jeg brukt ruccula og crisp salat. Stek de tynne skivene med laks i pannen, ca. 1 min på hver side. Legg så de sprøstekte skivene oppå salaten, rull sammen til en lefse - Bon Apetitt!

Sprøstekt røkelaks smaker himmelsk. Har du ikke smakt det før, bør du virkelig gi det en sjanse. Hva synes dere, hørtes det godt ut?

- Anette -

Gjemmeleken

La oss snakke litt om gjemmeleken. En lek, hvor en teller og de andre som er med på leken gjemmer seg. Meningen er jo at du skal gjemme deg så godt som overhode mulig, for du vil jo ikke bli funnet. Førstemann til å bli funnet må telle mens de andre gjemmer seg neste runde. Dette må vel være alle barns favorittlek? Vet dere, det er min favorittlek også. Jeg ler så krampa tar meg - hver gang! Simen er jo et gjemme-geni uten like. Han står bare rett ved siden av den som teller og lukker øynene. Så enkelt som det liksom. Han ler høyt mens han står der også, for han synes det er så nervepirrende å bli "funnet"? Haha.. Er det Noah som teller tar jeg Simen med meg, i håp om at han skal forstå at vi må gjemme oss for den som teller. Ikke at vi ikke skal se den som teller. Men da blir han så ivrig at han hopper fram og skriker mens de går forbi, som om det heller var en skremmelek vi holdt på med. Noah har forstått det, men.. Det er et lite men med han også. Han sier alltid "Jeg gjemmer meg ikke bak sofaen altså!" Og hvor tror du han gjemmer seg? Bak sofaen! Herligheten.. ikke akkuratt geni barn jeg har fått. Eller så sier han "Nå gjemmer jeg meg her, og så går du og teller". Men sier jeg at det er leggetid, ja da kan de gjemme seg da! Da holder Simen munnen lukkket i ett kvarter om han må. Da gjemmer Noah seg inni skap, oppi skuffer, under sofaen, inni garasjen. Han har til og med sprunget ut og ned gata. Jaja, så lenge det ble stille er jeg fornøyd ;)

Fant noen herlige bilder av andre barn som også har "skjønt det"... Hahaha...

- Anette -

Med et smil om munnen og en ny ring på fingen..

God kveld alle!

Her kan jeg gledelig informere om at det går sakte, men sikkert framover. Simen er blitt god igjen, og i morgen er nok jeg også mye bedre. Ingen feber eller vonde ledd lengre, kun halsen. Og så lenge jeg ikke snakker går det forsåvidt greit, men.. er jo ikke så lett å ikke snakke!?

I dag har jeg faktisk vært litt sosial. Jeg startet formiddagen med et koselig cafe' besøk med Ine. To timer med mimring og jatting senere var jeg i byen og gjorde noen bryllupsforberedelser. Blant annet bestille jeg prøvetime til hår (!!!) og så på dress til Ådne. Så nå føler jeg at ting begynner å falle litt på plass. Og som om dagen ikke kunne gått bedre, fikk vi komme til mamma og spise middag. Etter at middagen og softisen (ny maskin mamma har "investert" i) var inntatt, så vi gjennom smykkene til farmor. Vi kunne velge det vi ville ha, og der, midt blant smykker og øredobber lå den - gifteringen til farmor. Den var perfekt, akkurat slik jeg ville hatt den selv. Gull og enkel. Heldige meg som fikk arve noe så flott. Har snakket med farfar, og han syntes det var veldig kjekt. Jeg fortale han også at jeg vil bruke den som giftering selv, og da ble han rørt. Da ble jeg selv rørt. Det går ikke en dag uten at jeg tenker på farmor, og jeg har vært så veldig lei meg for at hun ikke skal få se meg den dagen jeg gifter meg. Men nå ble ting litt lettere, ikke mindre vondt, bare lettere. Så nå sitter jeg her, med en litt for stor giftering på fingen og et stort smil om munnen. Dagen kunne ikke blitt bedre!

- Anette -

Null ironi

Livet er herlig dere! Gjør jo slettes ingen ting om jeg er syk, sånn virkelig syk, og er alene med guttene. Gjør jo heller ikke noe at Simen har sin 6 sykedag, for han er så glad og positiv uansett at dette er bare gøy!

Hvem trenger vel ro til å slappe av litt eller sove om nettene? Pøh.. Det er for pyser!

Og grining, sutring, klaging, skriking, hyling, sytestemme og krangling piffer jo bare opp en ellers så innholdsrik dag. Og at guttene krangler, mer enn normalt, skulle vel nesten bare mangle når mamma'en er syk og ligger på sofaen/gulvet. Det er jo tross alt min oppgave å sørge for at de bitte, bitte små guttene mine ikke krangler. Jeg mener, det kan jo umulig være normalt at en 5-åring og en (snart) 3-åring klarer å komme overrens? At de slår hverandre, kaster ting på hverandre, dytter hverandre, skriker til hverandre og ødelegger hverandres ting er jo også bare å forvente siden jeg ikke er meg selv om dagene. Og hvorfor skulle guttene ta litt hensyn til meg, bare fordi jeg ligger på sofaen og smågriner for meg selv mens jeg ber dem være så snill og leke litt alene, nede på rommet, være stille eller slutte å hoppe på meg? Og jeg kan skjønne at de tror service'en burde være på topp, jeg er jo tross alt sofa-/gulvliggende hver dag - jeg burde jo hatt mer enn nok av energi! Jeg vil også få fremme den fantastiske positiviteten vi har i huset for tiden. Jøsses, de blir jo oppriktig glade for alt jeg sier. De legger seg ikke ned på gulvet mens de vrir seg (i smerte??), neida, de står så fint og svarer: Jaaaaaaaa, Jippi!

Og ikke minst, så er jeg så uendelig takknemlig for at Ådne har den jobben han har. Herregud, hva skulle vi gjort uten den? Levd et "normalt" liv liksom? Nei, mye kjekkere at han er borte i noen uker for så å være hjemme noen uker. Kanskje han til og med reiser innimellom de ukene han er hjemme, men det må jeg jo nesten bare forvente, det er slikt som "hører med" jobben. Og at ungene OG jeg blir syke, kun mens han er ute i nordsjøen er rett og bare uflaks. Ådne har nok helt rett når han ringer meg og sier: "La de være litt lenge våkne vel? Det er jo tross alt ferie". Eller han ringer meg dagen etter jeg brøt sammen på telefonen fordi jeg var så sliten og hadde så utrolig vondt i hodet, kroppen og med feber; "Javel, hva er planen i dag? Lekeland?" Nei, livet er fantastisk! Kunne ikke vært bedre......

- Anette -