Røldal i helgen

God kveld alle!

Det er ikke mange oppdateringene dere får lengre her på bloggen. Det er ikke det at det ikke er noe som skjer, for DET er det. Jeg kunne egentlig tenkt meg å skrevet hver eneste dag, men tiden strekker dessverre ikke til. Det kjekke med få oppdateringer derimot, er jo at da får dere kun det beste, det mest positive/negative og så får dere rett og slett litt spenning (når kommer neste innlegg liksom?) ;) høhø..

Men det har jo nettopp vært langhelg og i den forbindelse var vi selvfølgelig på hytta. Godtfolk hadde vi med og og sola var på besøk hver eneste dag! FOR en helg det har vært. Vi skal leve lenge på den. 

Litt planlagt, men samtidig veldig spontant dro vi til Røldal på søndag - hele familien, alle fem. Vi pakket med snowboard og slalom og kjørte avgårde. Røldal ligger ca. 50 minutter fra hytta, så det er en veldig overkommelig tur. Eldstemann renner selv på snowboard, men denne gang var det mellomste som skulle få "opplæring" i kunsten å stå på brett. Den opplæringen var det Ådne som tok seg av, for jeg valgte å la minien få stå på slalom. Haha.. har har ikke rukket å bli 1,5 år enda og der står jeg i bakken og presser de små, myke bena hans nedi noen stive slalomsko og presser dem oppi slalomskiene. Opp i stolheisen med oss, og det var først på toppen jeg skjønte at dette var dårlig planlagt og kanskje en dårlig ide. Nå var jeg jo nesten helt på toppen, hvordan i all verdens dager skulle jeg komme meg ned - med Eivind?!? Heldigvis likte han det veldig godt, og jo fortere jeg rant, jo mer sang han. Bena/skiene hans gikk i kryss og tvers hele tiden, men jeg holdt så godt tak i dressen hans at det gjorde ingen ting. To ganger tok vi stolheisen og to ganger rant altså Eivind den lange bakken på slalom - knappe 1,5 år gammel! Jeg ler når jeg tenker på det..

Bildet over er ikke mitt. Bateriet mitt brøt selvfølgelig, så jeg fikk ikke tatt ett eneste bilde #grinerinnimeg 

Jeg har aldri vært i Røldal før, så jeg var veldig spent. I hodet mitt så jeg egentlig bare for meg en større versjon av Ålsheia. Det var det ikke, for å si det slik.. Først og fremst kan jeg jo nevne at det var skyfritt, full sol og så og si vindstille. Det var kritt hvitt og masse, masse snø der og flere pluss grader. Når været er SÅ fint, skal det mye til for at det ikke blir bra. Da vi kom opp til den øverste stolheisen (nederste var stengt) var det ingen kø - overhodet. Og det var først når jeg satt i stolheisen jeg oppdaget hvor utrolig stort Røldal faktisk var. Det var jo trekk etter trekk etter trekk. Bakker man kunne renne på over alt, og et barnetrekk som var rundt om 200 meter langt midt i bakken. 

Litt typisk at dette var på slutten av sesongen, men FOR en avslutning likevel. Vi gleder oss i hjel til sesongen starter igjen, og når dette er det siste alle guttene husker fra trekket, så må jo bare de også glede seg vel. Målet er å få Eivind trygg og stabil på slalomskiene og Simen trygg og god på snowboard. Foreløpig føles det som om målet er innen rekkevidde.

- Anette -