Jeg holdt på å klikke i natt. Eivind hyler og hyler og jeg klarer ikke roe han ned. Det har holdt på slik i nesten to uker, og jeg har hele tiden overtalt meg selv om at det er tenner på vei. Men herregud, hvor lang tid tar det da for noen små, deilige tenner å komme opp!? Jeg begynte å tenke litt på øreverk, men har fått sjekket ørene hos legen i dag - og det var det ikke. På en måte ble jeg litt skuffet. Vet det høres fælt ut, for jeg ville jo ikke at Eivind skulle ha øreverk, men jeg ville at det skulle være noe som kunne fikses. Noe som kunne bli bedre med rett medisin. Men jeg er selvfølgelig glad det ikke var øreverk! "Kjør på med paracet" var rådet fra legen. Han har fått det de siste kveldene også, men det hjelper ingen ting. Han griner/skriker/hyler om en annen - HELE tiden! Han legges kl. 19 hver kveld, og pleier å sovne senest 19.30. Det gjorde han også i går, men så våknet han igjen kl. 22.30 og skrek helt til klokka var 2.30!! Herregud! Jeg satt jo der på sengekanten og gråt. Det er helt forferdelig å være trøtt og ikke kunne sove. Det gjør vondt i hele kroppen. Ryggen synker sammen, øynene svir og du dupper egentlig av hele tiden, men våkner av at du holder på å miste balansen eller at hodet detter for fort bakover/til siden. Han er ikke så lett heller. Jeg kan tippe han er 8,5 kg nå. Å holde 8,5 kg mens han vrir seg frem og tilbake, sparker deg, klyper, river i håret, nesen, kinnene, ja huden generelt - alt han får tak i, mens du er trøtt er virkelig ingen lett oppgave. Ikke minst blir du sliten i ørene. Tar deg selv i å kjefte litt på den lille gutten som ligger der i armene dine, vrir seg og skriker fordi han har så vondt. Stakkars.. Jeg får helt vondt inni mammahjertet mitt..
Dagen i dag har gått i ett, noe som egentlig heller ikke har hjulpet på. Alle kvilene til Eivind har vært i bilstolen fordi vi har vært på farten i hele dag. Og det har ikke vært avtaler jeg kunne vært foruten, da to av dem var legevisitter. Det vil jo med andre ord si, at jeg har ikke suttet stille en eneste gang i dag - ikke en eneste - før nå. Alle er i seng, to med paracet i kroppen i håp om at de skal få en god natt og en god morgen, mens sistemann (dere kan jo alle lure på hvem..) springer rundt i gangen nede og romstrerer på sko, leker, klær og teppet på gulvet. Jeg gidder bare ikke å gå ned. Han får bare holde på - i dag..
Klokken er 20.30 og målet mitt er å være i seng til 21.30. Jeg må bare rydde opp etter middag og kvelds, hente inn putene fra hagemøblene, ta inn lekene til Eivind fra UV-teltet og legge klar matboksene til i morgen. Satser på å rekke alt på en time!
Kryss gjerne fingrer for meg, for jeg kunne trengt en god natt med søvn.
Og Ådne er forresten ute i nordsjøen.. Han reiste i går..
Throwback til da vi kunne sove på dagen - begge to <3
- Anette -
Uffameg Anette. Jeg skulle ønske jeg hadde noen gode råd, men det har jeg ikke...
SvarSlettJeg får fryktelig vondt av deg, for en fungerer jo ikke uten søvn. Krysser fingrene for at det snart går over :*
Tusen, tusen takk! :)
SlettHan styrer fortsatt, men jeg tviholder på troen om at det snart skal gi seg. Satser på at en tann eller to, eller kanskje tre.. snart kommer opp. Kanskje lykkedagen er i morgen? ;)
Nei, søvn er alfa omega - det skal være sikkert og visst!!