Supermom!

God kveld!

Vi er på hytta og skal nyte fridager. Jeg er her alene med guttene, da Ådne fortsatt er på jobb. En helg uten avtaler og mas og kjas. Akkuratt det jeg trenger nå. Det er ikke ofte dere kommer til å høre meg selv skryte av, jah.. meg selv. Men i dag er dagen. I dag er dagen hvor jeg tenker at ALLE kan få høre at jeg er stolt av meg selv! Hekkan, jeg er faktisk så stolt at det er kleint, men det får nå bare være. 

Denne uken har vært driiiiiiit travel! Hver eneste dag har vi hatt minst en avtale, og vi vet jo det at avtaler er travle. Hvertfall når du må medbringe en liten tass på 4 mnd hele tiden. Heldigvis er min lille tass fornøyd og glad, så det lar seg gjøre. Men tro ikke for et eneste sekund at det ikke krever planlegging til tross for at han er fornøyd og glad. Det er faktisk en grunn til at han er fornøyd og glad. La oss ikke glemme det..

Hver dag står jeg opp mellom 06.30 og 07. Da er det frokost og morgenstell på 3 gutter. Meg selv tar jeg når det er tid.  Fram til klokken er 9.30 går det i ETT. Deretter pleier jeg ha et par timer hvor det er litt rolig, før det smeller igjen kl. 12. Alle avtaler må alltid være rundt kl. 12. Men ok. Etter avtaler (som helsestasjon, lege, treff, samtaler, innkjøp, turgåing, handling av mat..) er det som oftest en liten time med ro før eldstemann kommer hjem kl. 15.30. Da er det opp til meg om jeg vil hente mellomste FØR eller ETTER eldstemann kommer hjem. Henter jeg før, kan du stryke den lille timen med ro. Middag lager jeg mens vi gjør lekser. Og da er jeg veldig avhengig av at minstemann sover og at mellomste er i godt humør og klarer å leke litt selv. 

Jeg fisker ikke etter komplementer eller oppløftende ord, for akkurat i dag trenger jeg dem ikke. Akkurat i dag VET jeg hvor flink jeg faktisk er. For det er jeg faktisk - flink. Å holde styr på alt i heimen er faktisk mer arbeid enn du kan tenke deg. Og det krever enormt med planlegging og tilrettelegging. Derfor kjennes det ekstra godt å sitte igjen med masse energi - på en fredags kveld! ;)  I dag har det gått opp for meg at jeg har kommet meg gjennom denne uken - alene, og det har vært en god uke. Guttene har hatt det bra, og da har jeg det bra. Det har virkelig gått i ett, men jeg har klart det hver dag. Jeg har fått gjort alt jeg skulle ha gjort, og ikke noe mer. Men jeg er strålende fornøyd. 

Jeg er stolt over at jeg ikke legger meg ned, at jeg ikke gir opp og at jeg klarer å stå i alt dette alene. Jeg har selvfølgelig en god familie å lene meg på om jeg trenger hjelp, men nå tenker jeg først og fremst på at jeg er alene som forelder. Ikke alene i denne verden. Jeg ammer om nettene, men står likevel tidlig opp og får de andre på skolen og i barnehagen. Jeg har flere ganger gått i butikken med pyjamas buksa på, rett og slett fordi jeg ikke har hatt tid til å skifte klær. Men heldigvis er det jo "inn" å gå i pyjamasbukser (jeg ler..).. Jeg sminker meg to, kanskje tre ganger i uken, og da føler jeg meg så fresh at jeg kunne dratt rett på fest. 

Nei, denne dama her gir IKKE opp. Ikke pokker. Jeg kjører på til jeg stuper. Jeg legger meg ikke ned og irriterer meg over hvor sykt travelt dagene er. Jeg får ting gjort og jeg liker å se at gjøremålslisten min blir kortere og kortere for hver dag som går. Jeg føler meg som en "supermom", og jeg krysser fingrene for at den følelsen sitter i meg lenge! Hipp hurra, jeg tørr å rope det høyt ut: Jeg er stolt av meg selv. Jeg klarer dette! Jeg er en god mamma :)