Kattunger i hus - for 2 gang!

Hei alle!

Termin var på lørdag og ingen ting har skjedd. Vi venter og venter og blir litt skuffet hver kveld og enda mer skuffet hver morgen over at noe ikke har skjedd. Men hva skal man gjøre? Eneste trøsten må jo være at vi har aldri vært nærmere enn det vi er nå. 

Men uansett.. Det var jo ikke det jeg skulle skrive om ;) Vi har kattunger i hus - for 2 gang! Travel kattemor vi har sier du ;) Meningen var at hun skulle bli sterilisert med en gang de første kattungene var blitt gitt bort. Vi hadde bestilt time og alt, men da fikk vi vite at hun var drektig (allerede) og at det var snakk om en 7-10 dager før de små skulle komme. Ris på egen ranke for at vi ventet for lenge, men ok. Med en gang de små var født ringte jeg inn og bestilte ny time. Denne gang var timen før de var blitt gitt bort, men etter at de ikke lengre trengte melk fra mor.

Vi var på hytta da det skjedde - kattefødselen. Vi hadde til og med med oss et vennepar som ble vitner til det hele. Misty fikk 4 kattunger, men de to første var dessverre dødfødte. Dyrlegen hadde gjettet at hun bare skulle få en kattunge, så overraskelsen var stor da det til slutt endte opp med 4. Heldigvis gikk alt greit med de to siste som kom :) Hvis det er noen av dere der ute som har en drektig katt, nylig fått kattunger eller vurderer å få kattunger kan dere få litt tips av meg her;

 Helt nyfødt, bare noen timer gamle <3

De første 5 ukene er desidert de enkleste! Da ligger de kun i "redet" sitt sammen med mor og dier. De  åpner øynene, ørene retter seg opp, de klarer etter hvert å gå (for i starten drar de seg bare bortover gulvet) og sakte men sikkert begynner de å komme ut av redet for å utforske. De neste 2 ukene begynner de smått, men sikkert å spise kattemat. Fra og med dette tidspunktet begynner det å bli travelt, for da begynner de også å gå på do. Frem til nå har mor holdt dem rene og pene. Denne gang tror jeg de var nesten 6-7 uker før de begynte å spise mat, og det var ganske herlig. Da kunne de gå greit og de klarte å komme seg oppi kattedoen selv. Utrolig hvor fort de skjønner at de skal gå på kattedoen! Med det sagt: det blir mange uhell! Du må være forberedt på å vaske, tørke (både sofa, tepper, gulver og kattunger) hver dag de neste ukene. Noen ganger trør de i sin egen avføring, for så å springe glade og fornøyde ut av doen og spre driten på gulvet i hele stuen. Gjerne de hopper oppi sofaen også? Eller oppi godstolen? Som oftest går det veldig greit og de er renslige og klarer å fikse seg selv, men det finnes også unntak. Jeg vasker gulvene i stuen og på kjøkkenet tre ganger i uken - minst, og det er i tillegg til å gå rundt og vaske opp enkelte flekker og lignende som måtte komme på gulvet. Hvorfor har vi dem i stuen tenker du gjerne? Fordi nede er alle soverommene, og de bråker så enormt om natten at de holder oss våkne. Derfor ble det stuen denne gang.

Det er egentlig ikke kattungene som bråker mest, det er faktisk kattemor. Hun passer på og snakker med dem hele tiden, hele døgnet. Så det er hun som holder oss våkne. I og med at hun nettopp er blitt sterilisert kan vi ikke slippe henne ut om natten heller. Hun må nemlig være inne i 10-14 dager etter inngrepet. Gud som vi gleder oss til de dagene er gått! Men det har gått fint med henne, og vi er glade for at det endelig er gjort :)

Det er utrolig koselig å ha kattunger i hus. Det er mye selskap i dem, og de er veldig, veldig kosete. De liker å ligge på fangene våre og de dilter etter oss hele tiden. Vil helst være i de rommene vi oppholder oss i. Og ikke minst synes guttene det er utrolig stas - spesielt Simen! Han bærer dem som om de skulle vært leker. Legger dem fint i sofaen, og brer et teppe over dem. Og der blir de liggende. Han finner "te" til dem og de snuser oppi koppen. Tror nok de skal få noe hver gang. Han kaster baller på gulvet og de springer etter. Er jo ganske herlig :)

Alt i alt er det koselig, men forferdelig travelt. Denne gang har jeg vært hjemme mesteparten av tiden med dem, og det har nok hjulpet litt. Men det er dette med uhell og bråk om natten som er travelt - synes vi. Nå skal de gis bort om ca 3 uker, og det gru-gleder vi oss til. Alltid trist når de skal reise, men samtidig er det godt å få litt ro i heimen også. Heldigvis er det venner som skal få dem, så vi får sett dem igjen ;)

- Anette -