En koselig oppmerksomhet til jul..

God lørdag alle! :)

Det er 28. november og bare 3 dager til desember, kalender og julemåneden. Andre som gleder seg eller?? Jeg har kommet godt i gang med julegaver i år, og har faktisk kjøpt over halvparten allerede. Mye på nett og noe i butikk. De gavene jeg ofte synes tar mest tid, og kanskje koster mest penger, det er de små oppmerksomhets gavene. Som guttene f.eks har pleid å gitt til de ansatte i barnehagen, venniner, en nabo o.l. De du helst ikke vil skal koste så mye fordi det er tanken som teller ;) DEM har jeg under kontroll i år! Jeg har laget kakao på pinne til de ansatte i barnehagen og kjøpt drikkeflasker til noen andre (vil ikke røpe hvem tilfelle de leser). Kakao på pinne holder seg kjempe godt i kjøleskapet, men ikke så lenge ute i romtemperatur. Det vil si, de smaker ikke vondt av det, men de får slike hvite prikker på seg og ser ikke like delikate ut. Lag dem, legg dem i tette cellofan poser i kjøleskapet og der kan de ligge noen uker uten av de tar skade av det :) Lurt? Drikkeflaskene har jeg kjøpt fra Tupperware og de kommer i en pakke på to stk. En grønn og en oransje/rød. Fine farger til denne tiden :) Der har jeg knyttet på en sløyfe og skrevet en julehilsen på lappen. Ellers har jeg også tenkt litt på å kjøpe kakeboks og fylle den med kaker, kjøpe en tett beholder til mel o.l. og fylle den med ingrediensene til sjokolademuffin/en kake og henge en lapp på med fremgangsmåten. 

Dette er kjekke gaver å få, enkle gaver og gi. De koster deg ikke mye penger, men er en herlig oppmerksomhet å få. Og det beste av alt: du kan lage dem når ungene er lagt! Det går kjapt og du kan IKKE gjøre feil og du kan selvfølgelig lage dem alle i god tid før jul ;)

- Anette -

Familieforøkelse

Hei alle! :)

Minsten har kommet og vi er blitt en familie på 5! Han heter Eivind og kom til verden 6. november. Han er med andre ord snart 3 uker allerede! Fødselen gikk veldig greit - raskt! Og endelig er han er. Vi er stolte alle mann alle, både brødrene og foreldrene <3

Bare noen timer gammel <3

Formen min er super duper! Jeg er tilbake til mitt gamle jeg og har endelig energi til å gjøre det jeg vil :) Nevnte jo for dere at graviditeten denne gang var "bånn i bøtta". Og det er først nå, når jeg er tilbake i normal form, at jeg innser hvor dårlig jeg faktisk var. 9 måneder hvor jeg var dårlig fra dag 1 er rimelig lenge, og graviditeten føltes som en evighet. Konstant dårlig samvittighet for alt du skulle og burde ha gjort, ikke minst ovenfor guttene. Men nå.. Nå er alt tilbake til normalen og jeg kunne virkelig ikke hatt det bedre. Jeg ble nemlig forberedt av lege og jordmor at det kunne fortsette etter fødselen. At jeg kunne fortsette å være dårlig og ikke ha det greit. Noe jeg selvfølgelig har tenkt mye på. Nei, nå skal jeg nyte hver dag! <3

Brødrene er stolte og de har lyst å vise lillebroren sin fram til alle de møter. Simen kysser ham hele tiden. Klapper han forsiktig på hodet, vil at han skal ligge i sengen med han når vi sier god natt, gir ham tutten osv. Noah blir varmere og varmere for hver dag og holder han på fanget mens han ser barne tv, kjører vognen hjem fra skolen, finner reine bleier til meg osv. Det er jo bare helt herlig, og ikke minst er det flott at de ikke føles seg "truet" eller er sjalu.

Eivind liker å ligge i vognen - HURRA! Og jeg kan derfor gå turer som er litt lengre enn opp til lekeplassen og hjem igjen. Faktisk har jeg gått helt til barnehagen et par dager sammen med Simen (ca. 2,6 km en vei) og det har gått veldig greit. Håper det fortsetter slik :) Han har masse mørkt hår (som snart kommer til å falle av og vike for det blonde vil jeg tro..) og er en rolig og fornøyd gutt - enn så lenge. Han spiser godt og sover mye. Enn så lenge sover han mest og legre om dagene og har kortere økter på nettene. Men det kommer seg for hver dag.

Blikket fester seg mer og mer for hver dag, og smilet kommer oftere og oftere. Går det an å være så deilig? Jeg er nyforelsket nok en gang. Vi har 3 nydelige gutter og jeg kunne virkelig ikke hatt det bedre! <3

- Anette -

Kattunger i hus - for 2 gang!

Hei alle!

Termin var på lørdag og ingen ting har skjedd. Vi venter og venter og blir litt skuffet hver kveld og enda mer skuffet hver morgen over at noe ikke har skjedd. Men hva skal man gjøre? Eneste trøsten må jo være at vi har aldri vært nærmere enn det vi er nå. 

Men uansett.. Det var jo ikke det jeg skulle skrive om ;) Vi har kattunger i hus - for 2 gang! Travel kattemor vi har sier du ;) Meningen var at hun skulle bli sterilisert med en gang de første kattungene var blitt gitt bort. Vi hadde bestilt time og alt, men da fikk vi vite at hun var drektig (allerede) og at det var snakk om en 7-10 dager før de små skulle komme. Ris på egen ranke for at vi ventet for lenge, men ok. Med en gang de små var født ringte jeg inn og bestilte ny time. Denne gang var timen før de var blitt gitt bort, men etter at de ikke lengre trengte melk fra mor.

Vi var på hytta da det skjedde - kattefødselen. Vi hadde til og med med oss et vennepar som ble vitner til det hele. Misty fikk 4 kattunger, men de to første var dessverre dødfødte. Dyrlegen hadde gjettet at hun bare skulle få en kattunge, så overraskelsen var stor da det til slutt endte opp med 4. Heldigvis gikk alt greit med de to siste som kom :) Hvis det er noen av dere der ute som har en drektig katt, nylig fått kattunger eller vurderer å få kattunger kan dere få litt tips av meg her;

 Helt nyfødt, bare noen timer gamle <3

De første 5 ukene er desidert de enkleste! Da ligger de kun i "redet" sitt sammen med mor og dier. De  åpner øynene, ørene retter seg opp, de klarer etter hvert å gå (for i starten drar de seg bare bortover gulvet) og sakte men sikkert begynner de å komme ut av redet for å utforske. De neste 2 ukene begynner de smått, men sikkert å spise kattemat. Fra og med dette tidspunktet begynner det å bli travelt, for da begynner de også å gå på do. Frem til nå har mor holdt dem rene og pene. Denne gang tror jeg de var nesten 6-7 uker før de begynte å spise mat, og det var ganske herlig. Da kunne de gå greit og de klarte å komme seg oppi kattedoen selv. Utrolig hvor fort de skjønner at de skal gå på kattedoen! Med det sagt: det blir mange uhell! Du må være forberedt på å vaske, tørke (både sofa, tepper, gulver og kattunger) hver dag de neste ukene. Noen ganger trør de i sin egen avføring, for så å springe glade og fornøyde ut av doen og spre driten på gulvet i hele stuen. Gjerne de hopper oppi sofaen også? Eller oppi godstolen? Som oftest går det veldig greit og de er renslige og klarer å fikse seg selv, men det finnes også unntak. Jeg vasker gulvene i stuen og på kjøkkenet tre ganger i uken - minst, og det er i tillegg til å gå rundt og vaske opp enkelte flekker og lignende som måtte komme på gulvet. Hvorfor har vi dem i stuen tenker du gjerne? Fordi nede er alle soverommene, og de bråker så enormt om natten at de holder oss våkne. Derfor ble det stuen denne gang.

Det er egentlig ikke kattungene som bråker mest, det er faktisk kattemor. Hun passer på og snakker med dem hele tiden, hele døgnet. Så det er hun som holder oss våkne. I og med at hun nettopp er blitt sterilisert kan vi ikke slippe henne ut om natten heller. Hun må nemlig være inne i 10-14 dager etter inngrepet. Gud som vi gleder oss til de dagene er gått! Men det har gått fint med henne, og vi er glade for at det endelig er gjort :)

Det er utrolig koselig å ha kattunger i hus. Det er mye selskap i dem, og de er veldig, veldig kosete. De liker å ligge på fangene våre og de dilter etter oss hele tiden. Vil helst være i de rommene vi oppholder oss i. Og ikke minst synes guttene det er utrolig stas - spesielt Simen! Han bærer dem som om de skulle vært leker. Legger dem fint i sofaen, og brer et teppe over dem. Og der blir de liggende. Han finner "te" til dem og de snuser oppi koppen. Tror nok de skal få noe hver gang. Han kaster baller på gulvet og de springer etter. Er jo ganske herlig :)

Alt i alt er det koselig, men forferdelig travelt. Denne gang har jeg vært hjemme mesteparten av tiden med dem, og det har nok hjulpet litt. Men det er dette med uhell og bråk om natten som er travelt - synes vi. Nå skal de gis bort om ca 3 uker, og det gru-gleder vi oss til. Alltid trist når de skal reise, men samtidig er det godt å få litt ro i heimen også. Heldigvis er det venner som skal få dem, så vi får sett dem igjen ;)

- Anette -