Jeg er ikke ferdig med innleggene om tips til bryllupsplanleggingen, men jeg må bare få skryte litt av min kommende mann. Gubba det føles herlig å si det: kommende mann! Mann liksom ;) Jeg har vel strengt tatt kalt han mannen min i noen år, men nå skal han jo virkelig bli det også.. dååån.... hehe..
Jeg var altså på jobb i dag, og midt i øvingen vår på Thorbjørn Egner sangene kommer en fra ledelsen inn og gir meg en bukett med blomster. Jeg skjønte jo selvfølgelig ikke, der og da, hvem det var fra. Og ikke fikk jeg helt med meg at den var til meg heller. Jeg stod jo der og sang så høyt og flott jeg kunne - og det er ganske flott altså! Etter å ha sendt elevene mine hjem går jeg bort og leser kortet. Et koselig kort bare til meg. Et takkekort fordi jeg er en flink mamma, og en takk for at jeg sa ja til ham <3 Det kan vel ikke bli bedre?? Litt klissete? NOPE - ikke for meg!
Nå er det bare 16 dager igjen til vi sier vårt ja - og jeg skal rope så høyt jeg klarer i kirken. Neida.. jeg skal jo ikke det, men jeg skal hvertfall ikke hviske det...
Lenge leve kjærligheten!
- Anette -
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar