Gutten min begynner å bli stor. Han vokser til. Faktisk så synes jeg nesten han vokser litt hver dag. Han er livlig, fantasifull, kreativ og spontan. Han er glad i å leke, herje, tøyse, plage, krangle og alt det som hører gutter med. Han er et konkurransemenneske uten like! En dårlig taper, men en enda verre vinner..
Han liker ikke å få beskjed om hva han skal gjøre - han vil klare alt selv. Men får han ikke beskjed, klar og tydelig beskjed, så blir ting ofte glemt eller unngått.
Han er sta. Herregud han er sta. Han vil bestemme selv hvilke klær han skal ha på seg, og han går ikke med hva som helst. Får han et "feil" plagg, ja da nekter han å gå med det. Han har aldri feil og han har aldri hørt feil. Det er jeg som har glemt å si det eller så har jeg nok sagt det for lavt så han ikke har hørt det.
Han kan fort bli avhengig, og nå i det siste har jeg begynt å sette grenser for mobil/data/Ipad bruk. Han blir sint og sur når jeg sier nei, for selv mener han jo at han aldri bruker det?!?
Han bryr seg om andre mennesker og har mange venner. Han har så mange venner at han til tider ikke vil være med meg. Da må jeg sette foten ned og be ham holde seg litt hjemme med meg også. Er det så egoistisk da? Jeg jobber jo hver dag og det er kun ettermiddagene og helgene vi får sammen, noen helger vel å merke. Ådne begynner å bli voksen. Det har tatt noen år. 10 for å være helt nøyaktig, men nå begynner han å bli ansvarsfull, tar ting mer alvorlig, setter pris på de mindre tingene, hjelper mer til hjemme, er blitt et idol for guttene våre - en helt! Ungene i gata kommer til og med på besøk en gang i blant - for å leke med Ådne! Han også blitt mer romantisk. Han setter pris på den tiden han har hjemme med familien. Jeg kunne ikke vært mer fornøyd enn det jeg er akkuratt nå <3
- Anette -
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar