Vi har lenge snakket om å få oss en katt. En katt som vi kan kose med og som holder oss alle med selskap. En katt som er snill og leken og som ikke er redd for guttene. Da har vi jo tenkt at det beste er å få oss en kattunge som kan bli vandt med ungene fra starten av. Men... I sommer passet vi på Misty, katten til Anita. Guttene var helt frelste, spesielt Noah. Han stod opp litt ekstra tidlig om morgenene for å kose med Misty alene, før alle andre stod opp. Hun var det første han spurte om da han våknet og den siste da han skulle legge seg. Simen var selvfølgelig også begeistret, men du vet... Simen.. Han roper jo mer enn han snakker, hopper og springer istedet for å gå, så det var ikke så mange ganger han fikk tatt på Misty.
Nå har vi altså spurt om vi kan få låne henne litt mer. Og det fikk vi :)
I dag kom Misty til oss, og jeg tror jammen hun husket oss (selv i et nytt hus). Noah fikk klappe, til og med Simen fikk klappe! Så nå skal vi kose oss med den svarte, nydelige, lille hårballen vi har fått låne. Helt svart, store grønne øyne og laaaang og myk pels <3
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar