I dag har jeg gjort det! Jeg har endelig begynt å jogge. På jobb har vi blitt en liten/stor gjeng som skal melde oss på Siddisløpet. For de som ikke er kjent med det, er det altså et 8,4 km langt løp rundt et flott vann vi har her i Stavanger - Stokkavannet. De andre på jobb er flinke joggere. To av dem driver blant annet med orientering, og har gjort dette i mange år. Så de har liksom satt litt standarden.Vi skal (vistnok) klare oss alle mann innenfor 50 minutter :/ hm..
Nå har jo jeg bursdag om mindre enn en måned, og derfor fikk jeg bursdagsgaven min fra mamma og Torkell litt tidligere - joggesko. Disse skal jeg altså bare bruke ute. Innesko har jeg. Så de fikk meg liksom litt ekstra i gang ;) Også har jeg jo Lena da. Hun som er så flink å springe, og hun som har dratt meg med på en liten joggerunde i dag. Lena er forresten ikke bare flink, hun er helt syykt flink!
Jeg var veldig spent i bilen på vei bort til Hålandsvannet hvor vi skulle springe rundt; tenk om jeg ikke klarer det. Jeg var ganske innstilt på å jogge hele "driten" og ikke gi meg, men klarer du det ikke så klarer du det ikke, og sånn er det bare med den saken.. Vannet er ikke mer enn ca 7 km langt, men jeg har ikke sprunget så langt siden jeg bodde i Kristiansand for 7 år siden, så det var plutselig litt langt likevel fant jeg ut.
Jeg var uansett klar, gira og veldig spent. Jeg skulle ikke gi meg - det hadde jeg bestemt meg for. Vi sprang rundt og det gikk greit. Det var tungt, og når vi hadde 2 km igjen kjente jeg at stingen begynte å smyge seg på og jeg ble tyngre i pusten. Men jeg visste at jeg skulle klare å holde ut de siste 2 km også. De siste 100 meterene var de tyngste, men og de deiligste. Kom i "mål" og det var så fantastisk :) For en følelse - jeg klarte det!! På forhånd hadde jeg tenkt at jeg kanskje kom til å bruke ca 50 minutter rundt vannet. Men der tok jeg grundig feil.. 39 min og 30 sek!!!!!
# S T O L T #
- Anette -
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar