Se for deg at du har en sekk på 11 kilo. Hva som er oppi kommer vi tilbake til, men det viktigste er at den er rundt 11 kilo. Denne sekken skal du ha med deg over alt hvor du går. Når du går i butikken, når du går tur, når du er på besøk, når du kjører bil - den er med deg over alt.
Denne sekken har ben. Ja, jeg vet det høres rart ut, men bare se for deg en sekk på 11 kilo som har ben. Tenk deg nå at disse bena aldri er i ro. De går og de går og de klatrer og de klatrer. Du har et ansvar overfor denne sekken og du vil ikke at den skal bli ødelagt - på noe vis! Du må sikre alle steder du kommer til og du må scanne og bedømme høyde farer og fall farer.
Se også for deg at denne sekken inneholder maur. Maur OG kaniner faktisk. Klarer du se for deg hvordan den beveger seg? Om alle kaninene inni sekken samarbeider klarer den å hoppe, klatre, gå ned/opp trapper og springe. Men om maurene tar overhånd, ja da blir det jo bare fullt kaos inni denne sekken. Maurene har en tendens til å ta overhånd hver gang du må kle av/på sekken. Eller når du skal gjøre noe hvor du trenger begge hendene dine, som for eksempel lage mat eller når du er på do. Da er en kaotisk sekk full av krelende maur og hoppende kaniner ikke alltid så lett å ha med.
11 kilo eg faktisk en del. Og ikke glem, at denne sekken er jo liten, kompakt og faktisk litt rundt. Det er ikke slik at du får fordelt vekten jevnt på begge sider av kroppen. Nei, den blir liksom hengende på en side om gangen, og den ene av armene dine begynner å få krampe til tider. Men det er ikke alltid det passer å sette fra deg sekken heller, da blir den nemlig sint. For ja.. denne 11 kilos sekken har humør. Et humør som ikke ligner grisen! Den kan være strålende blid, og den kan være lettere forbannet.
Når du av og til skal bære denne 11 kilos tunge sekken, la oss si ned trappen, så må du holde ekstra godt fast. Det kan nemlig være at den prøver å lure deg og kaster seg ut til siden. Holder du ikke skikkelig godt fast - ja da ramler dere begge ned trappa. Eller når du for eksempel skal drikke noe. Du lar (selvfølgelig) sekken få smake først, og når du er sikker på at den er forsynt prøver du å drikke litt selv. Da er det viktig at du fester sekken godt på hoften, holder en arm rundt den og klemmer den inntil deg, snur hodet i motsatt retning og drikker. Av og til tar maurene overhånd og sekken kommer hoppende mot deg og slår glasset ut av hånden din så det daler gjennom rommet. Er du heldig hadde du bare vann i glasset (for la oss være ærlige - du burde jo ha lært til nå?), men er du uheldig hadde du melk i glasset, eller eplejuice... Og du drikker jo aldri i nærheten av vinduer eller sofaer lengre.. eller hva..?
Denne 11 kilos tunge sekken liker veldig godt når du løfter den opp og ned og kaster den opp i luften. På trenings språket kaller vi dette "å squatte". Du tar gjerne 30-40 repetisjoner etter hverandre, men når krampa i bena og armene tar deg og du må sette sekken fra deg - ja da bør du løpe. For dette faller jo ikke sekken i smak! Hva hadde du trodd? At den kun ville leke i 10-12 minutter, og ikke flere timer i strekk? Du forter deg og finner fram en bok, lager teite dyrelyder og later som om denne boken er virkelig gøy. Da slår sekken boken ut av hendene dine og du forter deg bort til leke kassen og finner en ny ting - en leke som lager lyd. Takk gud for leker som lager lyd. Lys er også fantastisk! Plutselig glemmer sekken at den nettopp var sint, og latteren kommer trillende. Nå må du bare ikke våge å avslutte leken igjen.. i hvert fall ikke i løpet av den første halvtimen..
Heldigvis er denne 11 kilos tunge sekken stort sett alltid glad og fornøyd, og du koser deg hjemme med å passe på. Du ser at den lærer mer og mer for hver dag som går, og du ser at personligheten blir mer og mer tydelig. Den er utrolig glad i mat, og dere kan kose dere rundt bordet mens dere spiser så og si alt. Alt er godt. Det er i disse stundene du glemmer alt kaoset med maur og kaniner, sinneanfall og ben som klatrer og springer og heller bare nyter mumlingen og gliset som kommer hver gang du legger en ny bit med leverpostei foran den <3
- Anette -