Helt sant! Ådne ble spurt, for noen uker/måned siden, om han ville begynne å reise til Afrika. Vi snakket litt om det, og syntes begge det var en flott mulighet til å få gjøre noe annet i jobben. Nye utfordringer, og ikke minst tror vi det vil se flott ut på cvén (til Ådne vel og merke). Det er selvfølgelig positive og negative sider ved alt, og selv om det er mest positivt med denne nye jobben til Ådne følger det også med utfordringer. Han blir nemlig vekke 28 dager om gangen. Altså 4 uker. Jeg synes egentlig at 3 uker er lenge nok, men nå blir det altså 4 uker. Det vil si at han er 6 måneder vekke i løpet av et år og 6 måneder hjemme. Og det mine kjære lesere, vil si at han er vekke 183 dager i året, noe jeg synes er ganske mange dager. Det positive er at det blir alltid 28 dager på og 28 dager av. Det vil dermed bli enklere å planlegge, hjemkomst og avreise vil skje på faste dager og... jah.. det var vel det.. Han reiser på første tur allerede neste uke, torsdag for å være helt nøyaktig. Dette var en liten strek i regningen, da jeg skal til Kjøbenhavn neste helg. Jeg bestilte billettene (i november) og da var det meningen at dette skulle være i av-perioden til Ådne. Men er det ikke typisk?! Mamma har sagt at hun kan ha guttene, noe jeg er evig takknemlig for (takk mamma!). Og etter helgen til Kjøbenhavn er det jo bare 2 uker til påskeferie :) Så første tur skal gå greit. Første påsken på hytta skal nytes, til tross for at den blir uten Ådne.
Det er utrolig hva jeg møter på av kommentarer når jeg forteller at Ådne skal begynne å jobbe i Afrika. Noen svarer helt klart og tydelig: "Off, det hadde jeg aldri tillatt". Andre ser kun de økonomiske sidene (selv om de mest sannsynlig ikke har peiling på hva lønnen er for en slik jobb): "Jaja, du får hvertfall lommepenger når han er tilbake". Men heldigvis er det aller fleste forståelsesfulle: "Du er tøff Anette!" og gir meg en klapp på skulderen. Og det synes jeg er veldig kjekt å høre :) For jeg er helt enig, jeg synes jeg ER tøff. Det er ikke bare-bare å være hjemme alene i 4 uker, med to små gytter og i full jobb, men det er nå absolutt verdt å prøves ut. Så får vi heller snu oss rundt om det ikke skulle fungere. Det jeg gruer meg aller mest til er ikke å være alene i 4 uker, for guttene begynner å bli eldre og alt begynner å bli lettere når det gjelder dem. Men det at Ådne skal være borte i 4 uker, 28 dager og 28 netter - DET gruer jeg meg til. Det vil si at han skal være borte annen hver måned.
Jaja, alt skal nok gå. Først kommer overtakelseshelgen, og det gledes det veldig til, så tar vi Afrika når torsdag begynner å nerme seg :)